Det er så mange som ikke forstår seg på dette med selvskading, det er så misforstått. Den yngre garde, tror gjerne dette med selvskading har med EMO å gjøre – de som selvskader er Emo, og de som har stilen Emo selvskader seg. Dette er jo helt feil! Ble selv stirra på, og ledd av for noen dager siden – fordi jeg gikk med en partytopp som viste armen min, og dermed også en del synlige arr. Jeg er så lei av å gå i stygge gensere som dekker armen på fest, bare fordi jeg skal skjule det jeg har gjort. Og det er så sjelden jeg finner en FIN genser, en PARTYgenser med lange ermer.
Skulle ønske det var mer åpenhet omkring dette. At folk fikk mer innblikk i hvorfor noen selvskader seg, hva som gjør at noen ødelegger seg på den måten. Selv om det kan være vanskelig å forstå også ut i fra det, så tror jeg iallefall det gjør at man kommer litt nærmere det å forstå!
Mine mange grunner til at jeg selvskadet meg:
~At noen skulle SE meg. Dette var nok grunnen de første gangene jeg selvskadet. Jeg var så innmari alene og ensom. Dag ut og dag inn satt jeg alene, jeg hadde det vondt – og ønsket bare at noen skulle se meg, og da litt hånd om meg.
~Avlede smerte. Dette er nok en vanlig grunn til at mange selvskader seg, de trenger å avlede smerte. Den psykiske smerten. Av en eller annen merkelig grunn, så kjennes den psykiske smerten mindre ut, når man kjenner på den fysiske smerten. Mange velger da å kjenne fysisk smerte. Tankene blir da i fokus på det fysiske.
~Få ut det vonde. Dette har vært en av hovedgrunnene mine. Ofte har jeg sittet med en stor klump av vonde følelser inni meg. Og ofte har det vært vanskelig å la gråten slippe til, av flere årsaker.. Da har kuttingen vært en god ting for meg, for sammen med blodet føltes det som om alt det vonde rant ut av meg, og klumpen av vonde følelser ble mindre.
~Ødeleggelse og beskyttelse. Opplevd masse vondt, og føler at kroppen er skitten og ødelagt og ingen vil ha den likevel – så hvorfor ikke ødelegge den mer. Og når man ødelegger den mer, så beskytter man seg mot å oppleve nye vonde ting, da ingen vil ta i en ødelagt kropp.
~Avhengighet. Det er visst bevist at selvskading utløser .. øhm .. hva heter det da. Er det adrenalin jeg tenker på?! Uansett, det kan skape en viss avhengighet, på samme måte som rus og sånn. Og at man kan få abstinenser når man ikke har selvskadet på en stund.
~Straff. Mange ganger har jeg gjort det for å straffe meg selv. Jeg kan ha gjort forferdelige ting, sagt noe dumt osv – da fortjener jeg straff! Har også gjort det for å straffe andre, mer eller mindre. Hvis de hadde såret meg, eller gjort noe dumt, skadet jeg meg – og selv om de aldri visste at jeg gjorde det – så skulle det være en grunn for dem til å få dårlig samvittighet for det de hadde gjort. På en måte..
~Få ut følelser/roe meg ned. (Går inn i det med å få ut det vonde). Sinne og aggresjon feks. Det kunne være sinne ovenfor meg selv eller andre- det hadde ingen betydning hvem eller hva jeg var sint for. Selvskadingen fikk ut følelsene, og gjorde meg roligere.
~Dempe angst. Dette går jo litt inn i det med å få ut følelser og få ut det vonde.
~For å få sove. Søvnproblemer har vært en stor del av livet mitt de siste årene, og ofte at det vært så uholdbart og vondt å ikke få sove. Selvskadingen har da hjulpet en del, og det er derfor mye av selvskadingen skjedde på nattetid.
~Mestring og kontroll. Det har ikke vært mye jeg har følt at jeg har mestret de siste årene, ei heller ting jeg har følt jeg har hatt kontroll over. Men selvskadingen har vært noe jeg har mestret, og jeg har hatt kontroll.
~For å overleve. Hovedgrunnen. Og dette har jeg skrevet om før, at mange tror at de som selvskader gjør det fordi de ønsker å dø – sannheten er at mange av oss gjør det for å i det heletatt klare å LEVE. Komme seg gjennom en vanskelig hverdag.
~Tåpelig grunn; “for å lettere huske når jeg sist selvskadet, så det blir lettere å regne dager!” Dette var grunnen min nå sist, da jeg selvskadet nyttårsaften. Men håper at det blir et skadefritt nytt år!
~~~~
Hva har vært DINE grunner?
Grunnen til at jeg begynte med det var pga dårlig selvtilgitt og selvmordstanker.I dag er det min måte å få ut følelsene mine på. Jeg er oppvokst i et hus hvor det var en skam og gråte/vise følelser.Er også mye for å straffe meg sev.Kjenner meg igjen i mye av grunnene du har skrevet ned her..
Glemte noe her.Jeg skjønner deg så godt! Har så mange pene topper. Også må jeg ødelegge de med å ha en svær åpen genser på meg, eller noen armgreier.Synes du er kjempetøff som tørr å gå slik! Skulle ønske jeg var like tøff.Og prøv å ikke bry deg om de som står å ler av deg. De er bare idiot.
Mine grunner til selvskading er det å kunne slippe psykiske smerter, ved å kjenne på de fysiske, samt å straffe meg selv! Jeg har oxo stemmer som forteller meg hva jeg skel gjøre, og styrer meg, så jeg skader meg selv.. :S
Det er veldig mange grunner til at man gjør det.. og av og til vet man ikke selv, bare at det føles forløsende der og da.. som en visualisering av en smerte man har som man egentlig ikke forstår.
Kjenner meg igjen i de aller fleste punktene der :/ Jeg har gjort det mest for å få kontroll på følelsene mine, jeg å er vokst opp i et hjem hvor det er skam å vise følelser, en svakhet å grine. Alltid vært nøytral.Ofte straffer jeg meg selv, også når jeg er sint på noen skader jeg meg.Og for å roe meg ned, hvis jeg har angst og sånn, eller trenger å sove men ikke klarer.Forresten, irriterer meg at man ikke kan få være den man er, med arrene sine! samfunnet gjør det så vanskelig.. :s Har også mange fine topper, men må gå med stygge gensere, som jeg føler meg grusom i – som fører til enda mere selvskading…
Glad du skreiv detta innlegget her, det der med 'emo' , irritera meg noke so grenselaust! UNNSKYLD MEG! Folk må få ha den stilen dei vil uten at folk skal tru at dei skada seg sjøl, og folk som virkelig har det vondt, og som da skada seg sjøl, trenge ikkje ver eindel av 'den gruppa – emo' , det henge ikkje sammen!! Faen og! Men ja; kjenne meg igjen av MANGE av dine grunna. Begynte vel fordi eg måtte ha ein måte å takla mine problem på , aleina. Noko som fekk meg til å tenka på noko anna – liksom den fysiske smerten isteden for den psykiske. Så var det for å straffa meg sjølv fordi mamma var død, og det var min feil. Eg følte/føle at eg fortjene den smerten, etter all den smerten ho gikk gjennom. Så, pga avsky mot kroppen min, den var allerede 'ødlagt', så kan likegodt ødlegge den meir. Så, det med avhengighet e heilt sant, for du blir avhengig. ja, sikkert meir, men. God helg til deg, søte ! <3Klem :)
Herregud det har jo ikke noe med EMO og gjøre ! Hvem faen tror det a ?? Hmm merker jeg blir provosert nå ! <3
Det er nok mange det ja, Siv Helene.. Og mange bruker Emo som et skjellsord, virker det som…
Akkurat de samme grunnene som deg!Men begynte fordi jeg hadde så mye vondt inni meg, og det var ikke lov til å vise følelser hjemme. Etterhvert ble det en måte å straffe meg selv på, gjøre meg selv styggere på og for å overleve. Jeg hadde ikke vært her i dag hvis det ikke hadde vært for selvskadingen. Noen ganger gjorde jeg det for å huske, hvis det skjedde noe ekstra spesielt så kunne jeg se på arret og huske hva som skjedde.Og kjenner meg igjen i det med stygge blikk og slikt. Heldigvis tilbringer jeg ikke så mye tid med uvitende mennesker, og mange av de jeg tilbringer tid med tenker lenger enn ordet EMO. Pluss at et par av disse også leser bloggen min og får en forståelse av det på den måten. Sliter mest med stygge blikk om sommeren og slikt jeg… Men jeg nekter å skjule arrene for andres skyld. Jeg er den jeg er uansett og skammer meg ikke like mye lenger. Klem
Ordet emo er helt misforstått!! Emo står for emotional, følsom, ikke dermed sagt at alle følsomme personer (eller ‘emoer’) går i svar, kutter seg selv, og hører på death metal! Hater det ordet, det brukes jo helt feil! :O
Så sant så sant vennen^^ ='/Blir provuser av emo selvskaderne jeg, men dem vokser det nok av seg!! xDMine grunner var, bare for og få ut agressjon og frustrasjon med indre smerte på synlig smerte!Så ble det en avhengihet og løsning på alt!Klem <3
Jeg har aldri kuttet meg, men vært nær å gjøre det flere ganger. Men jeg får meg bare ikke til å gjøre det. Tenker mange ganger på at det gjør meg til en svak person, når jeg ikke klarer/tørr å gjøre det.
Kjære Sanne, det må du ikke tenke. Det er heller sterkt å klare å stå i mot!!!!
Så sant, Sanne! Du er sterkere enn du tror! <3
Men grunnen for at det liksom ikke blit sett så alvorlig på det er for at det er blitt til en slags trend.. Før i tiden tidde man om alt som hadde med selvskading og det, og når det først ble litt mer åpent om det ble det til en slik trend at noen gjør det for oppmerksomhets skyld. Ikke at de vil ha hjelp, bare vise frem.Søsteren til kjæresten min jobber som sykepleie og har praksis litt overalt som på sykehuset og psykatrien osv. Og hun sa at nå har nordmenn begynt å ta over engelskmenns vaner, for å si det sånn da. Det er ikke lenger det å kutte seg og blø, men heller tappe blod så man er følelsesløs som gjelder. Og folk er visst veldig veldig “kreativ” som hun valgte å ordlegge seg. Det er helt utrolig hvordan de velger å tappe av seg blod ved å IKKE kutte seg..Jeg har hatt mange grunner for å kutte meg.. Noen ganger sier jeg til meg selv at jeg gjør det for jeg lurer på hvordan det er å ikke ha gjort det på en stund, andre ganger er det for at jeg ikke får satt ord på følelsene mine, men mye kommer av barndommen min. Uansett hvor mange der ute som føler noe av det samme som jeg gjør, så er det ingen som har gått gjennom akkurat det samme som meg.. OG derfor blir selvskading den beste løsningen.. Men jeg har faktisk ikke gjort det på to uker nå.. og det er bare takker være min kjære at jeg klarer å holde meg unna barberbladet.
Så bra Blomst!! To uker er mye :)
Jeg har aldri kuttet. Jeg risper “bare”, eller brenner meg. Fordi det holder for meg holder det. Jeg får ut noe av den frustrasjonen som ligger inni meg da.Men etterpå kommer angeren, skammen. Og de negative tankene er tilbake. Men da er jeg så sliten at jeg som oftest ikke orker flere risp. Er det en ting jeg ønsker å unngå, så er det å bli “oppdaget” av personer jeg ikke vil skal vite noe om det.Så rispingen skjer ikke for å få oppmerksomhet. Jeg tror det finnes like mange grunner til å selvskade, som det finnes selvskadere.
Jeg kjenner meg igjen i alle grunnene dine! Noen ganger får jeg bare en tanke om at "nå må jeg bare kutte meg!", uten å ha en grunn i det hele tatt.Føler meg gal noen ganger, fordi jeg smiler mens jeg ser blodet renne. Føler jeg har mestret noe stort.Æsj.Det er ikke gøy.Noe annet jeg har tenkt på, er at folk tenker at de som kutter seg har det vondere enn de som risper seg. Det er like lite sant som at når man kutter seg er man "emo"!Veldig fint innlegg. Flott at du er så åpen om det, og jeg håper du får det bedre <3
Dette innlegget er så vakkert. Så strekt og sjørt samtidig.
Jeg elsker det.