Jeg forbanner meg over NAV enkelte ganger.
Som aleneforelder aner man ikke hva man har krav på, og det er heller ingen som forteller deg det. Det må du pent nok finne ut av selv. Og det er ikke alltid så lett, når man ikke en gang vet hva man skal spørre etter – og de er ikke flinke til å fortelle deg absolutt alt du har krav på heller. Jeg har selv vært gjennom det, men fikk da en del støtte i et mammaforum jeg var medlem av den gangen. Så jeg visste hva jeg skulle spørre etter.
Nå sitter kjæresten min i samme situasjon. Han har vært alene med gutten sin i snart 2 år, og først nå har han fått høre at han kan ha krav på mer. Blandt annet barnebidrag og stønad til barnetilsyn. Så jeg har hjulpet han litt med å se på skjemaene, og hjelpe han å fylle dem ut.
Da jeg hjalp han, lærte jeg at man har krav på stønad til barnetilsyn fram til barnet går ut 4. klasse. Det visste jeg ikke, og jeg tror ikke jeg mottar stønad for barnetilsyn nå. Så det må jeg sjekke opp. Jeg mottok det før, da jeg fikk overgangstønad, men da jeg ikke fikk det lenger – tror jeg stønaden om barnetilsyn opphørte og.
Nav innrømmer ikke feil de har gjort. Det er alltid vi som har feilen. De burde jo reagere da både mor & far mottar barnetrygd – men det gjør de ikke, de fortsetter å betale ut dobbelt. Slik at den ene som ikke skulle mottatt BT blir skyldig flere tusen. Joda, forelderen har plikt til å si i fra, men om vedkommende ikke er helt frisk psykisk, så er det vel ikke alltid like lett. Jeg mener at NAV også har et ansvar der – de burde jo se at de betalte ut til både mor & far?!
Jeg har ingen konkrete dårlige erfaringer med NAV, da jeg har vært heldig å hatt mennesker rundt meg som har hjulpet meg med hva jeg har krav på og ikke. Eneste negative opplevelsen var i fjor, da overgangstønaden opphørte, enda jeg hadde skrevet søknad om å få den forlenget. De brukte SYKT lang tid, og jeg fikk aldri noe ordentlig svar. Pappa måtte ringe og ordne opp, og da fikk jeg heldigvis pengene etter et par dager.
Men jeg kan heller ikke si at jeg har noen positive opplevelser med dem. De har ikke vært så veldig behjelpelige. Hjelpen jeg har fått, har kommet utenfra – fra familie og nettvenner og de siste 3 årene fra behandler. Men de har iallefall innvilget søknadene mine, og det er jeg takknemlig for.
Nå håper jeg bare at det blir i orden med søknadene til kjæresten min, så han også får det han har krav på som alenepappa.
Hvilke erfaringer har dere med NAV?
Jeg har hørt så mye dumt om NAV, at selv om jeg er psykisk syk, torde jeg aldri å si fra til dem om det. Lata bare som jeg var vanlig arbeidsledig og ikke hadde noen som helst problemer. Var redd jeg aldri hadde fått jobb hvis de hadde sett på meg som noe annet enn frisk.
@Camilla: Det forstår jeg godt. Hvordan synes du det fungerte da? Angrer du på at du ikke sa fra at du var psykisk syk?
Jeg fikk jo jobb. Og egentlig angrer jeg ikke siden jeg ikke er ordentlig åpen om den delen av helsa mi (enda), men jeg må innrømme at når jeg står på jobb og holder på å besvime av angst, og de sier jeg må jobbe fortere, spør jeg meg selv hva det er jeg har gjort. Men det var jo sånn sett mitt valg å ikke si noe, så det må jeg takle :) Håper imidlertid av flere får positive opplevelser knytta til NAV i fremtida!
Ah, skjønner.
til tiderså haaaater jeg nav, det går så tregt der, og som du sier, man må finne ut ting selv!! ikke pokker om de informerer deg om hva du har krav på nei!!! GAAAAAAH!!!men jeg håper virkelig at ting ordner seg for deg og kjæresten din!!! men regn med at det tar tid,det kan jeg skriver under på at det gjør!! papirmøllesystem!!!!
Jeg har ingen gode erfaringer med nav! Som jeg tidligere har blogget om så har dem rotet bort papirer og behandlingstiden er laang! Ikke ringer dem tilbake på avtaler heller og man skal ringe selv får man aldri tak i rette folkene.Jeg ble helt knekt av å styre med det, så det er behandlerene mine sin jobb nå. Godt å ha dem til å hjelpe seg…Håper det ordner seg for kjæresten din :)
Har ingen dårlig erfaring med nav, tvert i mot. Jeg får hjelp med en gang jeg viser meg på kontorene der, men det er kanskje fordi de ble skikkelig skremt det første møtet jeg hadde før jeg kom inn i systemet. Hadde med en psyk.sykepleier som virkelig skremte de: "hun selvskader, hun kommer til å begå suicid" og masse slikt prat.. både dama fra nav og sosialen hadde ordna opp alt på under en uke, og jeg fikk sosialhjelp til å betale for bil, hus/strøm, hundehold inkl kurs, internett og mobil.. Så jeg har kun positivt inntrykk for min egen del, men har hørt mange "skrekkhistorier"..
@Laila: Ja, det går til tider veldig tregt der. Noen ganger kan det være kjekt å ha noen som kan hjelpe deg å pushe på litt..@Lis: huff, det er så leit når det blir sånn :( godt du har behandlere til å hjelpe deg nå. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten hjelpen fra behandler jeg heller, egentlig.. @Nina: Tror det er viktig å ha noen med seg, som kan pushe på litt. Hadde dittførste møte med dem vært uten psyk.sykepleier, så er det nok ikke vært like positivt. Godt du har gode erfaringer :D
Virker som man nesten er nødt til å ha noen som kan kjempe litt for seg, for å få ting gjennom – og det å få vite hva man har krav på…