~Life as it is~

Dagen i dag var egentlig dømt! Alt gikk i mot denne dagen. Likevel har jeg overlevd den, og sitter igjen sliten – men glad.

Det er lenge siden jeg og mamma bestemte oss for å reise til Steinkjer på julehandel, til det største kjøpesenteret nord for Trondheim, akkurat i dag – den 11. desember. Fordi da hadde hun fått lønn, Em skulle ha pappahelg, og mamma har dessuten fri på fredagene. Det passet SÅ bra.

Så fikk jeg mail fra psykologen min, hun kunne ha time med meg 11. des kl. 14:45. Jaja, tenkte vi – da drar vi bare til Steinkjer etter å ha vært i Namsos en tur. Det skulle vi fikse.

Så fikk jeg brev fra NAV i posten, de ville ha møte med meg 11. des kl. 12:00. Shit, det passer jo ikke?! Men vi måtte bare flette inn det også. Så først måtte vi kjøre til Namdalseid, så videre til Namsos, for så å dra til Steinkjer. Vi var forberedt på at det kom til å bli en lang og slitsom dag, men det var sånn det skulle bli.

Da jeg spurte faren til Em angående helga, fortalte han at han skulle bort, men at søsteren hans skulle ha Em. Og det er jo kjempe greit. For Em er kjempeglad i tanta si, og hennes lille familie. Og tanta er så veldig flink til å passe på Em, hun har stilt opp fra dag 1. Men på onsdag skrev hun til meg, og lurte på om de kunne ha Em bare en dag i helga, fordi hun var så sliten for tiden. Sønnen hennes er 3 mnd, og er våken hver 3 time for å spise osv – så hun fikk så lite og dårlig søvn. Så jeg sa at for all del, hun skulle da få slippe å ha Em hos seg når hun var så sliten. Spesielt når Em er i trassalderen, som hun er for tiden. Og hun takket veldig for det, og sa jeg måtte si fra om jeg trengte frihelg siden en gang.

Da var barnevakten for fredagen og julehandel spolert! Så jeg begynte å planlegge annen barnevakt, for å ha med henne på julehandel så jeg veldig mørkt på. Det kom til å bli en lang dag for henne, og hun kom til å bli så sliten og sur. Så jeg snakka med hennes gudmor om å ha henne fra skolen slutta og fram til hennes onkel kom hjem på ettermiddagen. Men det kunne hun ikke.

Da faren hennes så jeg var i beit for barnevakt, sa han at han kunne ha henne. Men at han jobbet til 14:30. Det var jo greit, jeg skulle jo til Namsos uansett da. Men han så helst at han slapp, pga at han hadde en liten nedtur – Welcome to my world, tenkte jeg da. Jeg er nedfor ganske ofte, men har Em hos meg 24/7 likevel. Og ofte kan det hjelpe også – hun kan jo være en skikkelig hjerteknuser.

Men så ble mamma dårlig. Omgangssyken, lå i hele går. Hodepine og kvalme, og de andre i familien som har hatt det har hatt det i mange dager. Så jeg var veldig forberedt på at jeg måtte dra til Namdalseid og Namsos alene, og at julehandel i Steinkjer ble avlyst.

Men hadde da en backup-plan. Treffe svigerinne i Namsos, sammen med Em – og få handlet ski til henne, som var gave fra to av onklene til Em, med damer og barn, til bursdagen hennes.

Tidlig i morges ringte de fra psyk.poliklinikk – RS var syk i dag, så timen ble avlyst.

Hva MER kan gå galt tenkte jeg. Fikk sendt Em til skolen, med meldingsbok om at hun skulle hjem kl 11:00. Men da jeg var oppe å gikk, hadde jeg så sykt vondt i kneet. Når jeg la meg nedpå litt for å hvile, fikk jeg så veldig med menssmerter.

Men da jeg våknet i 10-tiden var mamma oppe, og i grei form. Vi ble enige om å trosse alle varsler for at dagen var doomed. Vi dro til NAV, tok med oss Em, og dro på julehandel. Jeg trosset smerter i kne, og tok voltarol for menssmertene.

Nav møtet gikk OK. Saksbehandleren var grei, og var veldig på det at hun ikke skulle presse meg til noe. Hun hadde veldig forståelse for usikkerheten omkring behandlingen. Jeg får innvilget rehabiliteringspenger igjen, men for hvor lenge vet jeg ikke. Hun mente at vi skulle ha mer samtaler, og etterhvert prøve noe smått med jobb. Men at jeg bestemmer farta. Det var egentlig veldig greit, selv om jeg bare ville skrike “NEI, det er for tidlig!” – men jeg vet at jeg trenger noen som hjelper til meg å presse meg pittelitt på dette.

Når det gjelder psykologen, så ble jeg fortalt at hun var veldig lei seg for at timen ble avlyst, og at hun skal ringe meg på mandag (om hun er frisk til da).

Julehandelen gikk greit. Men Em ble utålmodig, og ville BARE på lekebutikkene. Og når vi var uoppmerksom i 1 sek, var hun forsvunnet for oss. Vi fant henne hver gang da, på en av lekebutikkene. Men var frustrerende hvordan hun stakk av hele tiden, og hvor fort det gikk. Jeg måtte fortelle henne at det kunne være farlig å gå alene, så liten som hun er, og at jeg og mormor ble veldig redde for henne når hun bare forsvant for oss. Hun maste også en del, men alt i alt så gikk det da greit.

Fikk handlet noen julegaver, samt juleklær til både megselv og Em. Men er SLITEN! I morgen er det julebord, og jeg gleder meg.