Jeg er ingen fan av å legge ut bilder av egne sår og arr, og jeg prøver å unngå det selv. Men dette er min arm (blurret), heldigvis er det noen år siden dette nå. Den gangen jeg måtte sy 18 sting, den natten også politien var på legevakta – og jeg ville bare skrike at det var han som hadde gjort dette mot meg. Heldigvis var jeg for preget av alt annet som hadde skjedd, at jeg ikke orket å kjempe, skrike eller rope mot noen den natta.
Uansett, det jeg skal fram til. Jeg kommer aldri til å skade meg så mye igjen. Jeg føler meg sikker. Jeg tror det kan komme en sprekk eller fler, men aldri så ille som dette. Forhåpentligvis aldri så ille at jeg må sy en gang. Jeg håper at jeg ikke går på en smell, men jeg har levd i dette helvette såpass lenge at jeg vet hvor fort en sprekk kan komme. Jeg vet at uansett hvor mye man ønsker å være ferdig med det, så kan den impulsen i et svakt øyeblikk være nok. Jeg er ikke negativ, bare realistisk!
I dag er det 6 uker og 1 dag siden sist jeg kuttet meg. Den kvelden var det ganske ille, men jeg klarte å ta meg sammen og stoppe før det ble for ille. Jeg vet jeg har en styrke i meg, det har jeg bevist mange ganger – det er bare ikke alltid jeg klarer å ta den fram fra mørket å bruke den.
Jeg har lyst til at 2010 skal bli et skadefritt år, og jeg vil gjøre det jeg kan for å klare det. men jeg vet jeg trenger hjelp, jeg tror ikke jeg er sterk nok til å klare ALT på egenhånd. Disse 2-3 mnd uten behandling har slitt veldig på meg. Jeg vet jeg trenger trygghet, stabilitet og faste avtaler. Jeg vet at det hjelper meg. Og jeg håper så sårt at jeg kan få det igjen, slik at jeg kan klare å bli kvitt selvskadingen og de andre problemene mine. Og jeg er så lei meg for at den som hjalp meg, ikke lenger er tilgjengelig.
Helt på tampen av innlegget vil jeg fortelle hva nav-damen sa på fredag “Du skjærer deg ikke nå lenger vel? Lov meg det, at du ikke gjør det mer!” For det første, å si “skjære seg” er så stygt og dramtatisk. Det heter kutte seg. Vi sitter jo ikke å skjærer fram og tilbake, som på et brød. For det andre, ingen fremmede kan komme å si jeg må love å ikke skade meg mer. Og måten hun sa det på … Hvordan ialledager kan det hjelpe noen?
Men jeg holder motet oppe. Jeg forsøker. Og det er alt jeg kan gjøre.
Og ettersom jeg er i godt julehumør, og koser meg med det for tiden – vil jeg gjerne dele en KUL julesang!
Jeg sier faktisk skjære, fordi kutte føles så oppbrukt. Jeg veit ikke hvorfor, men når noen sier "kutter du deg selv?", tenker jeg bare på de jævla guttene på ungdomsskolen som kalte meg emo og var slemme og uvitende. Kutte er det ekleste ordet jeg veit, så hva skal jeg si? Psykologen min sier "raspe". Jeg tenker "LOL, du undervurderer meg så jævlig". Alle ordene er egentlig fæle.
@Camilla: psyologen min har også sagt "har du rispet deg i huden", og jeg tenker det samme som deg. Risping kan være ille nok det og, men slik iallefall min psykolog sa det – hørtes det ikke så ille ut, og jeg følte virkelig hun undervurderte meg.
Jeg skjærer brød.Jeg kutter armene mine. Punktum.
Så bra du har klart deg så mange uker! Det er bra kjempet! Og selv om du innerst inne vet at du trolig kommer til og "sprekke" så kan du ikke ta det for gitt. Du er sterk, og jeg er imponert over deg! Stå på videre. Gjør så godt du kan – ingen kan forlange noe mer :)<3
6 uker er kjempebra! Etter min erfaring blir det lettere jo lenger du klarer det, men alle er jo forskjellige. Jeg bare håper at det blir det for deg og! Jeg ønsker deg masse lykke til, og stå på!
Det nav-damen sa til deg er akkurat hva typen sier til meg…."har du skjært deg igjen nå a?"Det heter IKKE å skjære seg….!Kutte seg, eller skade seg..Håper også på et skadefritt 2010! Lykke til :)
Så bra du har klart deg så lenge! Stå på videre, lykke til! :)
Du kan være enormt stolt av deg selv! Du viser igjen og igjen hvor sterk du faktisk er:)
jeg beundrer deg virkelig for ærligheten din! Jeg lærer veldig mye av å lese bloggen din, for selvskading vet jeg ikke så mye om. 6 uker og 1 dag er godt jobba! Får håpe ukene blir til et halvår, og et år. Jeg syns du er tøff jeg.
JIPPI! 1 mnd er jo som 1 år i blant. Nå ble jeg veldig glad og stolt av deg. :) 6 uker er lenge!!!
Så flink du er! Du kan virkelig være glad og fornøyd med deg selv. Det skal styrke til, og den styrken viser du gang på gang at du har, Liljen!
så flink du er. seks uker og en dag er lang tid. :) viktig at du også er realistisk og vet at en sprekk kan komme. det er ikke sikkert, men man vet jo aldri. håper 2010 blir et skadefritt år for deg :)det heter ikke å skjære/har skåret :@ men å kutte/har kuttet/ evt har skada…
Hei lille solstråle! :D Jeg må jo bare takke deg for at du var innom bloggen og la igjen dine spor. Jeg blir så glad og motivert bare av en så "liten" ting, så jeg takker deg bare kjempemye! Jeg håper dagen dinblir helt fantastisk og at vi blogges senere. (Jeg beklager bare kjempemye for at jeg ikke kommenterer ditt innlegg nå, jeg får bare ikke tid i dag – jeg vil jo få innblikk i ditt liv og din blogg når du er så sjønn og gjør det med min. Men jeg rakk hvertfall å takke deg for kommentar.. bedre enn ingenting. Får komme tilbake senere til deg og håpe at du beklager denne kalde og kyniske kommentaren :/ Men jeg går utifra du forstår, du virker jo som et så varmt og godt menneske) Ha en fin dag! Ta vare på deg selv, du er verdifull vettu! :)
Du er så flott, Liljen! Du skriver levende og godt, og du sprer så mye kunnskap og informasjon om noe tabubelagt som svært få vet nok om. Takk for kommentar på bloggen. Det var så fint å lese. Jeg har også forstått at du og Lise har et sånt vennskap. Har dere møttes? <3
Det er kjempegodt å høre! Å skjære høres brutalt ut. Å kutte er vel mest passende ja… eller hva med å spikke? Lol ;)
kjempe bra at du har vært kuttefri så lenge!! det gjelder å telle de dagene man IKKE kutter, framfor den ene episode som kanskje kommer av og til og føle at man da har *sviktet*Men hva i all verden har hun dama på NAV med om du kutter deg eller ikke? Hun skal jo behandle sakene dine, ikke være psykolog…
Uff, dette var trist å lese =( Og det hun nav-dama sa var bare utrolig teit!
Jeg ler av NAV-dame-formuleringen! xD Men, jeg er stolt av deg, du er virkelig en inspirasjon! <3
Godt jobba Kristel. Særlig med tanke på at du i disse ukene har vært overlatt til selv å være din egen terapeut. Jeg synes du kan være stolt av deg selv og håper du kan kjenne på den følelsen leeeeeenge.NAV-damen mente helt sikkert bare godt, men det kan lett høres nedlatende ut når en som ikke har peiling uttaler seg. Du må huske det at nesten ingen har peiling på dette. Jeg som pårørende sliter med å skulle forklare og rettferdigjøre overfor folk som vet lite om dette, men som likevel mener seg berettiget til sine meninger. Kan da tenke meg at du føler det hundre ganger sterkere.Stor Lisemorklem til deg som står på som en helt. Min helt er du idag!