Jeg liker måten Lise trekker fram gamle innlegg i bloggen sin. Og vil gjerne gjøre det selv også, det er jo blitt en del innlegg her på bloggen, og gamle – men kanskje viktige innlegg – kommer lagt bak,og nye lesere finner dem ikke.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Må bare skrible ned noen tanker om dette, da jeg leste hva Lena Marie hadde skrevet i bloggen sin: “Og en annen ting som er viktig å huske på, er at selvskading stort sett ikke dreier seg om selvmord. Det er heller et skrik om hjelp.” {LenaMarie-blog} Når jeg leste dette, kom jeg på en setning fra en artikkel jeg leste her om dagen, som virkelig traff meg. Nå husker jeg ikke hvor jeg leste det, eller ordrett hva som stod – men det var noe det samme som Lena Marie skrev.
Selvskading ble tidligere sett på som et mislykket selvmordsforsøk, og det er vel de som ser på det som det den dag i dag også. Men selvskading er egentlig det stikk motsatte. Selvskadere skader seg nettopp for å OVERLEVE. Selvskading er en metode enkelte mennekser bruker for å klare å overleve vonde tanker og følelser/opplevelser. Det kan sikkert høres utrolig merkelig ut for de som aldri har vært der selv, men som en selvskader ønsker jeg å formidle bakgrunnen for at selvskadere skader seg på den måten – jeg ønsker å få andre til å FORSTÅ.
Forstå at selvskading er noe helt annet enn et selvmordsforsøk.
Forstå at vi er mennesker som har opplevd mye smerte,
og at dette er vår måte å klare å overleve på. Bare PRØV å forstå!
Forstå at vi er mennesker som har opplevd mye smerte,
og at dette er vår måte å klare å overleve på. Bare PRØV å forstå!
EDIT: Artikkelen jeg hadde lest var fra Randaberg Kommune – helsestasjon for ungdom {link}
helt enig! Synes det er snedig at de mener suicid og ss er det samme.
Randaberg kommune imponerer meg stadig!
<3
Jeg synes det er en sannhet som kommer altfor lite fram.. Det er to vidt forskjellige ting.. Det burde hjelpeapparatet forstå snart..
Tror vi skal være veldig forsiktige med å generalisere den ene eller den andre veien.For deg og andre er det kanskje en sannhet at det er to vidt forskjellige ting. Mens for andre er de mer sammensatt og vanskelige å skille og av og til uadskillelige.For meg har noe av selvskadingen ikke vært en måte å overleve på, men en måte stemmene har straffet meg på fordi jeg ikke har klart å ta livet av meg. Så for meg er det ikke alltid to forskjellige ting, men noe som ofte hører sammen. Men er ellers helt enige i at det er veldig tullete at fremtrendene personer i psykiatrien holder seg til en "teori" i stedet for å prøve å se at alt er i grader og at noe stemmer for noen mens det ikke fungerer for alle. Virker av og til som de er ute etter en ultimat løsning som fungerer for alle. Jeg tror ikke en slik løsning eksisterer.Ps: Dette er ikke ment som kritikk, men som et tankekors ;)
selvskading er dessverre altfor ofte blitt oppfattet som et forsøk på selvmord av veldig mange. Det er veldig sjeldent at det forekommer i forhold til dem som skader seg for å ta bort en indre smerte. Det er derfor det er så trist at det ikke er nok informasjon som kommer ut blandt folk, sånn at de får et skikkelig innblikk i hva det egentlig dreier seg om.
På julaften var vi sammen med to kamerater, og de klaget over en annen kamerats arr på armen (han var ikke der da) og begynte å kalle han selvmords kandidat og suicidal…faen jeg ble så jævlig forbanna, det er da to forskjellige ting. Jeg hater at folk trekker de to tingene sammen :( bra du skriver om det liljen. hadde tenkt til det selv da det var snakk om dette, men syntes ikke det passet i jula..hehe..*klem*