Ut i fra de siste innleggene mine, så kan det kanskje virke som at jeg ikke har noe håp eller tro på hverken meg selv – eller at ting kan bli bedre. Men det er ikke sant. Jeg er bare veldig trist for tiden, fordi jeg har mistet en person som betydde veldig mye for meg. Det er klassisk kjærlighetssorg – og det går over!
Jeg har tidligere vært så fryktelig langt nede. Ungdomstiden min har ikke vært bare fin. Jeg har følt meg annerledes og utenfor. Da jeg var 18,5 år opplevde jeg å bli voldtatt. I tillegg ble jeg mye ertet (mobbet?) på den tiden, av en dum gutt. Jeg klarte ikke mer. Og ting ble bare verre og verre. Siden da har livet mitt vært preget av selvmordstanker og selvskading. Det har vært sterke følelser i sving, og jeg har ikke hatt kontroll på dem.
En periode kuttet jeg megselv hver dag. Jeg hadde ikke noe tro på at det en dag kunne bli bedre. Jeg hadde utrolig lave tanker om meg selv. Og rakket ned på meg selv hver dag.
Men jeg tok tak i det selv, og søkte hjelp. Hvorfor vet jeg ikke helt, når jeg uansett ikke hadde noe tro – men det var vel i hovedsak for datteren min, og hennes far. I starten av behandlingen ble ting verre, det er naturlig når man begynner å grave i vonde ting. Det viktige da, er å ikke gi opp selv om det blir ekstra tungt. For man kommer til et punkt hvor ting løsner, og det blir bedre.
Jeg VET hvordan det er å sitte å ikke ha noe tro på at det kan bli bedre. Jeg har vært der. Jeg vet hvor håpløst ALT kan være. Jeg har vært der.
Men så lenge man ikke gir opp, så finnes det håp! Om man fortsetter å kjempe for en bedre hverdag, så vil man en dag få en bedre hverdag. Det er ingen lett jobb. Det er ikke gjort på en dag. Det krever tid. Det krever at du jobber med deg selv. Du må bli klar over hvilke problemer du har. Erkjenn dem. Lær dem å kjenne. Den beste måten å slå en fiende på, er å lære den å kjenne. Reflekter over situasjonen. Let etter mulighetene for å få det bedre. Hva kan DU gjøre for å få det bedre? Hva kan andre gjøre for at du skal få det bedre. Det er DIN kamp, men du har lov til å søke hjelp og råd. Det meste av jobben er din, men for at du skal klare dette trenger du noen som kan hjelpe deg på rett vei når alt blir vanskelig. Noen å lufte tanker og følelser med, noen å diskutere løsningene med.
Selvfølgelig har det kommet tilbakefall. Selvfølgelig kommer nedturene nå og da – det gjør dem til alle.
Det innlegget satt meg ut! Så bra!klem til deg Liljen, du er imponerende sterk
Det innlegget satt meg ut! Så bra!klem til deg Liljen, du er imponerende sterk
bra innlegg <3 stolt av deg
bra innlegg <3 stolt av deg
Godt å høre du er sterk! :)
Godt å høre du er sterk! :)
Godt innlegg. Stå på søte deg <3SV: ja Jo NEsbø er veldig bra. Så bare å glede seg!
SV: Takk for musikktips forresten <3
sv; takk for kommentar Liljen ! :D Du er så snill! :D Hvordan har helgen din vært om jeg tørr spørre? :D Kos deg masse i kveld!! :D:D
Det er helt sant det.. At man må jobbe.. Jeg har gjort den samme jobben selv.. Det er tøft – men det er da verdt det! Ikkesant?
Du er så tøff du. Beundrer styrken din. SKulle hatt en bit av den nå.
så sant så sant :)
Guuud så fantastisk å lese.. lese det at du har all tru på deg selv. Vite at du kommer deg videre. At du har kommet langt. Jeg blir utrolig imponert av å lese sånt ettersom jeg vet hvor utrolig vaskelig å tøft det er. Å hvem kan kalle oss det svakeste kjønn?.. hmmm.. Men fantastisk å lese kjære deg.. Havner absolutt på blogglovin når jeg får opprettet ny :)
Flott innlegg!! Og det er klart kjærlighetssorg gjør vondt… Men som du sier, det går over til slutt:)
Liljen, du sprer håp!
utrolig bra innlegg, bra du har troa på deg selv, hva er vel ikke bedre en det?? :DStolt av deg =) og ja, du ER sterk <3
Sv; I know :/
Sv: Takk for det:) Jada, det gikk helt greit. Men jeg ble helt pumpa, så nå er det godstolen som gjelder resten av kvelden:)
Tuuuuusen takk for nyyydelig header :) Den er tatt i bruk :) Du er jo drit go :)