“Du vet at jeg skal slutte om et par mnd. Og du vet du ikke får gå til JB igjen”
Så det blir ny behandler på meg. Helt ny behandler, veldig veldig snart. Og jeg vet ikke hva jeg synes om det. Jeg vil virkelig ikke begynne hos noen ny IGJEN. Men jeg vet at jeg MÅ. Fordi jeg vil virkelig få det bedre og bli frisk, og jeg vet at det klarer jeg ikke helt alene.
Jeg sendte jo som tidligere nevnt en mail til RS like før jul. Den ble vel såvidt nevnt i starten av timen. Hun mente jeg er flink til å skrive ned hva jeg tenker og føler. Innholdet i mailen ble det ikke snakket om. Men greit nok det …
På onsdag skal hun ta det opp på behandlermøtet, om å finne ny behandler til meg. Jeg vil ikke!
Hun spurte meg hvilke tanker jeg har om tiden fremover, og jeg svarte ærlig at jeg tar en dag om gangen. Så da nevnte hun at hun har fått henvendelse fra NAV. Hun sier at NAV kommer til å kreve at jeg starter opp med noe veldig snart. Hva, liksom?? Det var ikke det inntrykket jeg fikk, da jeg var i møte med NAV. Og nå skal de plutselig tvinge meg inn i det likevel?
Jeg føler at ingenting går min vei, når det gjelder dette. Kanskje hadde jeg klart meg best på egen hånd?! Da hadde jeg sluppet bekymringer som dette iallefall. Men ville jeg da blitt stående på stedet hvil? Ville jeg blitt verre igjen?
Jeg bruker ikke å gråte foran andre, men det er alt jeg gjør for tiden. Hver behandlingstime … Alt jeg ønsker er trygg og stabil behandling, så jeg kan bli bedre. Men alle slutter og drar i fra meg, jeg må bytte hele tiden – hvordan er det stabilt og trygt?
Stor klem til deg. Skulle ønske jeg kunne gjøre så mye mer!
Det kan jo bli bra med en ny behandler da, sånt kan man jo ikke vite på forhånd. Ta ikke sorgene på forskudd Kristel.
Og det kan jo hende at en jobb også hadde vært bra, noe som holder deg opptatt og som får deg til å fokusere på noe annet,sånn at du ikke bare går hjemme og tenker og føler deg så dårlig hele tiden.
Det hjelper for meg hvertfall,selv på dager hvor jeg skulle ønske at jeg bare holde meg hjemme, og ikke ha noen jobb i det hele tatt…
never give up.
klem
Laila, Ja det kan bli bra med ny behandler – jeg har aldri sagt noe annet. Men det å måtte bli kjent på nytt, med en fremmed -IGJEN, det er så slitsomt og skremmende. Det å måtte stole på en fremmed, det å forsøke å finne tryggheten i en fremmed.
Når det kommer til jobb, så vet jeg selv at jeg ikke er klar for det nå. Ikke akkurat nå. Kanskje litt senere, men nå er det for mye kaos – spesielt med tanke på behandlingen.
Nina, jeg får ikke JB pga at administrasjonen har satt opp pasientliste til han, han har fullt opp. Og jeg har sagt fra klart og tydelig nå, per mail – at jeg ønsker at RS skal kjempe for at jeg får JB – men ut i fra det hun sa i dag virker det som det ikke er NOE håp i det hele tatt. Derfor føler jeg det må ligge mer bak, for skulle det vært så vanskelig ellers??? :/
Rebecca, takk for kommentar. Hyggelig med ukjente lesere som endelig tørr å si noen ord :D Du må ikke være redd for å kommentere :) Jeg biter ikke!
Til dere andre, tusen takk for kommentarer!! :) Svar kommer i deres blogger, dere som har link ;)
jeg er ikke så sikker på om hun er noe særlig jeg. Jeg har på følelsen av at hun ikke helt får med seg ting. Tror det er bra du får en ny, og du kan nå sende en forespørsel til hun du kjenner som jobber der, om hun du har nå egentlig er sikker i sin sak. HVORFOR får du ikke JB? Har de begrunnet det? Jeg ser ikke hvorfor det ikke skal gå siden du føler du fikk noe ut av de timene. Hvis han har fullt opp så kan du nå si at du vil stå på venteliste så hvis noen slutter så tar du den personens plass?
NAV… vel, det ordner seg, tror ikke de kan presse deg, og hvis de gjør det så er det bare å begynne på noe og så sykmelde deg/går tilbake på rehab siden det ikke går..
Synes hun virker merkelig..
håper du snart får den behandlinga du trenger og har krav på….du trenger stabilitet, og burde få det. så jeg håper de finner en behandler til det som du liker og hvor du får en stabil og trygg behandling fremover <3
Det er ikke mye stabilitet og trygghet i det. Synes det er dumt at du strever slik. :( Kunne ønske jeg kunne hjulpet deg.
Forresten, takk for svar på blogginnlegget mitt “Oh no”.
Jeg roter og roter, men får ikke til. =(
Så om du vil hjelpe meg/si hvordan jeg skal gjøre det :P , Feel free.
Men ikke gjør noe om du ikke orker eller har lyst. Jeg er hjemme i hele kveld så skal nok få knotet til noe ^^ :P
Har fulgt bloggen din kjempe lenge men ikke turt å skrive noe før nå.. Kjenner igjen det der å miste behandlere. Er ikke lett å finne en man føler at man kan snakke med og en som forstår! Også er det noe med å “begynne på nytt” igjen og igjen..
Skremmende med Nav som presser og presser.. Nav her jeg bor tør ikke psuhe folk for mye lenger, etter psykiateren min satte dem på plass..
Håper den nye behandleren din er okei =)
uff. nav og psykratrien er så slitsomt og leve med! Håper du snart får behandlinga du har krav på! Jeg er her for deg!
signerer det lise skrev. Har ikke så mange ord for tiden. Klarer ikke helt å formulere meg. Men vit at jeg alltid er her for deg! Jeg er så glad i deg, og håper du får den stabile og ordentlige behandlinga du har krav på snart!! Jeg liker ikke at du har det vondt. Sånn skal det ikke være! Glad i deg liljen min<3
Uff, jeg blir bare mer og mer redd nav for hvert innlegg jeg leser om dem… Jeg håper virkelig ting ordner seg for deg. Klem
Si du vil stå på venteliste i det minste så hvis en pasient slutter så får du vedkommenes plass. DET skulle i hvertfall ikke være så vanskelig.. Men du, stå på ditt, det tror jeg er viktig.
*klemme*
Jeg kan heller ikke forstå hvorfor det skal være så vanskelig å få din gamle behandler. De burde jo vitterlig forstå at det hadde vært til det beste for deg? Trygg og god behandling er jo kjempeviktig. Men, nå er det som det er. Som Lise sier, du klarer dette. Jeg har tro på deg!
Nei, jeg vet ikke jeg. Føler jeg har sagt nok i den saken nå, virker ikke som det er mer jeg kan gjøre :( Men jeg forstår det virkelig ikke :/