~Life as it is~

Natt til fredag hadde jeg min aller verste natt på aldri så lenge. Jeg la meg egentlig ganske tidlig, til meg å være. Jeg var sliten og lei, og det hadde vært mye for meg den siste tiden – også denne dagen. Jeg skulle til psykologen på fredag, og ville derfor legge meg tidlig. Smertene var der nesten ikke, og jeg var nesten til å sovne – da fikk jeg en sms. Etter noen sms’er fram og tilbake måtte jeg bare logge meg på nett en tur.

Da jeg endelig logga av igjen, og la meg for å sove – var smertene uutholdelige. Tannpine! Det er nesten så jeg tror det kom, fordi jeg fortjente det. Jeg hiva i meg en 1grams paracet, og prøvde å sove. Men det var ikke mulig. Smertene var så intense. I løpet av natta tok jeg 4 1grams paracet og 2 1grams panodil – men ingenting funket. Jeg lå i senga og prøvde å sove, jeg lå på sofaen og prøvde å sove. Men hvergang endte det opp i gråt – av smerter og frustrasjon, av slitenhet og trøtthet.

Mamma var oppe en tur i halv 6 tiden, og da fortalte jeg henne hvordan det sto til, og spurte om hun kunne ordne Em klar til skolen – i tilfelle jeg fikk sove tilslutt.

Jeg vet ikke når jeg sovna, men jeg tror det må ha vært mellom 6 og halv 7. Jeg sov ikke godt, og våknet igjen halv 8. Lå våken og hørte på mamma og Em, og da Em var dratt til skolen sto jeg opp, kasta meg rundt halsen til mamma og gråt – det var så vondt! Mamman min må være den beste i verden. Mens jeg lå å slappet av, og prøvde å sove igjen ringte hun rundt til alle tannlegene i byen. Dessverre var det INGEN ledige. Hun var ganske fortvila, og jeg følte at dette var straffen min -selv om jeg syntes det var urettfedig. Da hun skulle til å ringe til en annen by, og tannleger der – så ringte telefonen. Jeg kunne få komme til en tannlege i Namsos likevel, de hadde fått en avbestilling. Da var vel klokka ti, og jeg fikk time kl 14. Jeg skulle til psykologen kl 12 – men jeg kunne ikke dra dit, ikke med den smerten jeg hadde og ikke med så lite søvn. Jeg var i veldig dårlig form, samtidig urolig og ekkel i kroppen av litt for mye paracet&panodil i løpet av få timer. Så mamma ringte til psyk også for meg. Snille snille mamman min. Tante, som jobber der – og som mamma snakket med – skulle høre med RS om jeg kunne få slippe sånn “ikke-møtt-regning”. *håperhåper*

Fra kl. 10 fikk jeg endelig sove litt, og mamma vekket meg ikke før litt over 12, for vi måtte kjøre litt før 13. Pappa kjørte meg, og jeg fikk låne penger av mamma.

Måtte vente en halvtime til tannlegen, og det var ekkelt – for jeg har som tidligere nevnt, skikkelig tannskrekk! Men tannlegen og hennes assistent var veldig flinke. De fortalte hele tiden hva de skulle gjøre, spurte meg hele tiden hvordan det gikk, og assistenten passet på så jeg pustet rolig og greit.

Jeg har betennelse i nervene i den ene visdomstanna. Umulig å reparere, så fikk medisin ned i røttene og en midlertidig fylling. Så skal jeg senere til kirurg å få den trukket – i og med at røttene var skeive/buet.
Den tanna jeg mistet en bit av, filte hun ned litt, slik at kanten ikke skal være så skarp – så skal jeg tilbake 26. februar for å fikse den, samt to små hull.

Var på apoteket etterpå og kjøpte ibumetin, som er smertestillende som hjelper veldig mot tannsmerter. I tillegg kjøpte jeg en blomst til mamma, samt filmen Inglorious Bastards til dem begge – for all hjelpen.

Nå er det litt ømt, så blir nok grøt og suppe på meg de nærmeste dagene. Og jeg håper jeg ALDRI ALDRI opplever en sånn natt igjen. *grøss*