Det er jo ingenting å være redd for!
Jeg hater å ringe til offentlige kontorer, type legekontor, psykiatrisk poliklinikk osv. Men i dag måtte jeg ringe til legekontoret pga at jeg veldig snart er helt tom for p-piller, jeg skulle gjøre det forrige uke, men utsatte det. Men nå måtte jeg bare, for min siste pille tar jeg førstkommende lørdag!
Så jeg ringte. Og det gikk jo SÅ BRA! Jeg skjønner ikke hvorfor jeg var så redd. Må prøve å huske dette til neste gang, for jeg kommer til å være like redd da også. Jeg håpet jeg slapp å måtte inn til legen da, men jeg måtte visstnok det. Æsj.. Skal dit på fredag.
Jeg måtte også ringe til psyk, for timen min på fredag ble jo avlyst pga den der tannpinen. Og det gikk jo også veldig greit. Var tante som tok telefonen, og vi snakket om litt andre ting også. Jeg måtte ringe for å høre om ny time, og jeg er satt opp 12. februar. Jeg syntes hun sa vi skulle ha hver uke framover jeg, men. Samme det, snart er jeg kvitt’a uansett! Men også den samtalen gikk kjempebra, så jeg skjønner virkelig ikke den angsten på forhånd!
Men med den angsten, så føles det EKSTRA godt å endelig ha fått ringt og at det gikk så bra!!
Ps. Timen på fredag ja, det var jo mulig jeg måtte betale sånn “ikke-møtt” opplegg – men tante sa at det slipper jeg! Så psykologen min er jo litt OK også da! ;)
Åå, jeg kjenner meg så godt igjen! Jeg HATER sånne ting! Men de går jo nesten alltid bra:) Syns du er flink som fikk gjort det, jeg!
Sv: Ja, nå var det godt å komme hjem til sofaen. Her har jeg tenkt å bli en stund! Takk for omtanken<3
Kjenner meg sinnsykt godt igjen i det der!!! Har nå surret med å skulle ringe gyn for sjekk-opp i fire måneder, uten å få gjort det. Fikk brev lenge før jul om at det var tre år siden sist jeg hadde tatt kreftprøver osv. Nå SKAL jeg være like flink som deg. Ringer imorgen.
Synes forøvrig januar-oppdateringen din var kjempefin.
Lisemor.
det er sinnsykt skummelt, men jøss å bra det som regel går..!! kjenner meg igjen..flink du er :)
Kjenner meg igjen. Jeg vet det ikke er farlig, men klarer jeg å ringe? Nei. Det er ihvertfall veldig vanskelig. Men det er ofte sånn, for meg ihvertfall, at har jeg ringt en gang til noen og det gikk bra, så er det lettere å ringe andre gangen. Men er det et sted jeg aldri har ringt før, så går det bare ikke. Jeg har fått ny fastlege nettopp og jeg må ringe han, men jeg tør ikke. Jeg velger heller å ta konsekvensene av å ikke ringe, så ille er det faktisk. Nå er det jo ikke så forferdelig store konsekvenser da. Jeg lurer på hvordan det hadde gått hvis det skjedde en ulykke og jeg ble nøtt til å ringe sykebilen. Egentlig tror jeg det hadde gått, fordi konsekvensen av å ikke ringe (hvis noen var alvorlig skadet og halvdød) hadde blitt så stor. Nå skal jeg slutte å filosofere og komme til poenget. Du er flink som klarer å stå imot angsten.
Kjenner igjen det der ja,er flere ganger jeg skulle ringt til sånne offentlige kontor, men ikke grid det og måttet fått mamma til å ringe istedet, men jeg har blitt bedre med det da, tror man bare rett og slett må utfordre seg selv og ringe og erfare at det går faktisk bra,er vel som med fobier eksponering som må til for å overvinne den frykten. Kjempe tøft av deg at du greide å ringe og så bra at du fikk den erfaringa med at det gikk bra,at det ikke var så skummelt likevel. Tror kanskje denne frykten for å ringe slik kan henge sammen med selvtillit og selvfølelse også.
Så flink du er <3
Det ordner seg alltid for snille piker, og jeg har jo et inntrykk av at du er veldig snill :)
haha, man tror det er så skummelt å ringe til typ lege,psyk og sånn,men det er jo bare i hodet vårt…jeg liker heller ikke å ta disse tlf skjønner du,hater det,det er skummelt,men det er jo ikke det…
Takk for kommentarer. Føler meg litt flink nå ja :D
@E : kan du sende meg mail med adressen til bloggen din? Jeg mistet den da jeg bytta blogg :/ send til liljen7@live.no ^^,
Flink jente! Du har all grunn til å føle deg flink :) Det er som regel ikke så ille som man tror, med mindre den man må snakke med virker uhyggelig, da.
Vet akkurat hvordan det er, da. Før turte jeg absolutt ingenting, var nærmest invalidisert av angsten og måtte ha hjelp til alt mulig.
Nå klarer jeg meg ganske bra selv :D
alvenestankekaos.blogspot.com
Vet du, jeg gidder ikke sende mail, så forteller den bare i kommentarfeltet. Håper det er greit. Trenger du ny invitasjon også?
@ E : nei, trenger ikke invitasjon :)