Jeg føler meg som verdens verste venn.
Problemet er at jeg ikke en gang skjønner hva problemet er. Jeg forstår ikke hva jeg gjør galt? Men noe må det være, for det er ikke slik det skal være?! Det er alltid slik. Folk som ikke kjenner meg sier de liker meg, så blir de kjent med meg og tar deretter avstand – slik har det alltid vært. Tilfeldigheter? Neppe!
Jeg gjør ALT galt. Men ingen tørr å si det til meg en gang. “Neida Liljen, det går bra..” Nei, det gjør ikke det. Det går ikke bra! Jeg har EN venn for tiden, og det er eksen min – og det føles ikke ekte akkurat. Jeg har jo tidligere skrevet om hvilket “vennskap” vi har. Dessuten sutrer jeg nok for mye til han for tiden, han blir nok lei.
Er jeg bare en dårlig venn? Eller er det bare fordi ALLE misforstår meg?
Selv føler jeg at jeg gir MYE, og at jeg for det meste stiller opp – selv om jeg burde tatt mer vare på meg selv først og fremst. Gir jeg så mye av meg selv, og alltid er der for andre – at andre glemmer at også jeg trenger noen? For jeg føler at når jeg er inne i en dårlig periode, er det ingen som tar hensyn til det. Ingen som viser forståelse for det. Ingen som er der for meg. Er det fordi jeg krever for mye, eller er det fordi de glemmer at jeg trenger noen?
Jeg føler meg som verdens verste venn – men vet ikke en gang om jeg har noen grunn for det. Fordi jeg føler det er urettferdig at det alltid skal være min feil – jeg som gjør noe galt. Men selvføglelig er det min feil, det er jo alltid det?! Men hvorfor er det da ingen som sier det direkte til meg, hva jeg gjør feil – så jeg kan lære av det?!
Som dere skjønner jeg er fryktelig usikker her. Følelsene mine sier det ene, mens fornuften sier noe annet. Følelesene mine blir ikke enige. Fornuften blir ikke enig.
Selv om jeg ikke er suicidal. Selv om jeg ikke trenger innleggelse. Selv om jeg ikke har selvskadet meg på ganske lenge. Selv om jeg tilsynelatende har det greit. SÅ TRENGER OGSÅ JEG NOEN! Og selv om alt dette, så har jeg det veldig vanskelig til tider. Forstår dere hvor vanskelig dette behandlingsopplegget er for meg? Hvor vondt det har vært? Når alt er så usikkert og utrygt. Når jeg nok en gang må bli kjent med en ny. Selv om jeg er sterk som har holdt meg unna både selvskading og røyk i det siste, og selv om jeg sier det har vært lettere enn jeg trodde – så ikke tro det er like enkelt HVER DAG. Jeg KJEMPER jeg også. Tro meg, jeg har vært på kanten av stupet – med barberbladet i hånden. Jeg har stått i butikken, og sagt “en tjuepakk marlboro light” – for så å si “Nei, forresten, glem den røyken”.
Jeg kjenner deg ikke, men jeg tror ikkeno’ på at du er en dårlig venn. Jeg tror alle mennesker (og da mener jeg _alle_) kan bli flinkere til å kommunisere. Man sier ting man ikke mener, og man gjør ting man egentlig ikke mener vondt.
Men jeg tror ikkeno’ på at du er en dårlig venn.
Du er nok langt ifra en dårlig venn.
Men du er veldig negativ. Du burde kanskje tenke over de signalene du sender ut over bla facebook.
Hva vet du om hva jeg skriver på feks Facebook? :p
Jeg føler det litt på samme måten.. Føler jeg har en god venn og det er kjæresten min…
Leit :/
jeg vet jeg har mange gode nettvenner da. Kommentarene jeg får her sier vel litt. Men det er også dette å ha venner IRL. Som man kan henge med når som helst. Drikke kaffe, spille spill, se en film, dra på kino og lignende. Gå en tur eller noe.
eksen min er en veldig god venn, og han bryr seg på ekte – selv om ting harvært turbulent mellom oss. Han er så tålmodig med meg, og det setter jeg pris på. jeg forsøker å bli flinkere til å fortelle han det.
Det er godt du har kjæresten din da :D
Jeg synes ikke du virker som en dårlig venn, selv om jeg ikke kjenner deg annet enn via bloggen. Men jeg gleder meg til å bli bedre kjent med deg, og treffe deg på bloggtreffet i sommer :)
*stor klem*
Yeeey, bloggtreff i sommer :D
Jeg tror ingenting på at du er en dårlig venn. Sorry altså, men du er faktisk inhabil akkurat nå;)
Hihi, takk fineste Tone <3