Hør denne låta, er den ikke fiiin?
Liljens blogg om livet slik det er – på godt og vondt.
Hør denne låta, er den ikke fiiin?

Vi elsker midnattsola, og vi elsker Laukøya!
Har hatt noen utrolig fine dager i Nord-Norge. Selv om reisen ble slitsom. 120 mil i bil er ikke noe særlig når man må tisse hver halvtime, og i tillegg allerede begynner å få antydninger til bekkenløsning. Men det gikk da fint likevel.
Kommer nok mer utfyllende innlegg senere. Kom hjem i dag, etter å ha reist i to dager. Starta å kjøre hjem alt kvart over 8 onsdag morgen, og tok kveld først i 10tiden på kvelden. Da var det bare 5 timer hjem, omtrent – men var godt å få sove skikkelig før vi kjørte resten.
Var innom storebror m/fam, så var ikke hjemme her før i 5tiden i ettermiddag. Er sliten nå, og skal snart legge meg. Hadde forresten 213 mail i innboksen når jeg kom hjem, og nærmere 400 innlegg på bloglovin. Så har litt å gjøre de nærmeste dagene. Men er visst meldt regn de to neste dagene, så da har jeg god grunn til å sitte inne. Vi skal iallefall bare slappe av og komme oss etter reisen. Og forsøke å få døgnet på rett kjøl igjen, jommen blir man helt døgnvill når det er lyst og sola er oppe hele natta! :))
Men vi har hatt det kjempefint, alle sammen.
![]()
Noen dør, andre har bare såvidt begynte å leve.
I går ettermiddag var det en tragisk bilulykke ikke lang unna her. En person omkom da bilen han kjørte havnet utfor veien. Det er alltid så ekkelt når slike ting skjer i nærheten! Man er redd det er noen man kjenner, man er redd det er noen man er glad i som kjenner vedkommende. Sistnevnte ble realiteten i dag. Jeg fikk høre navnet alt i går kveld før jeg la meg, og det var noe ved navnet som lød kjent – men jeg klarte ikke koble, noe som betydde at JEG ikke kjente han. I formiddag da jeg sto opp fikk jeg vite at svigerinna mi var ei god venninne av han som døde. De var barndomsvenner, gått på skole sammen, og om de begge var singel i en alder av 30 skulle de gifte seg med hverandre. Så hun har det tøft nå, stakkars. I tillegg har han vært sammen med en av mine barndomsvenninner, det var nok derfor navnet var så kjent.
Samtidig gleder vi oss stort over den voksende magen til svigerinna mi. Halvveis i svangerskapet nå, om ca. 20 uker får vi en liten gutt inn i familien. Det er så spennende.
Samtidig er jeg veldig veldig glad i hjertet mitt. Det er mye spennende som foregår i MITT liv om dagen. Jeg kjenner på en enorm glede og spenning. Noen ganger kan livet være vakkert!
Jeg har fundert mye på hva jeg vil med bloggen min framover. Og det blir nok noen forandringer etterhvert. Bloggen skal enda handle om livet slik det er, men når livet forandrer seg, så blir det naturligvis forandringer på bloggen også. Men det kommer jeg tilbake til siden. Nå skal jeg snart reise å besøke Kristine, og treffe mange andre søte bloggjenter. Noe jeg ser veldig fram mot! Det skal bli utrolig koselig å treffe dem alle igjen, og treffe noen nye :) Det er så mye annet spennende som skjer, som jeg ser fram mot. Dette blir et fint år framover! To uker etter bloggtreffet er det slektstreff, noe jeg ser fram mot. Det blir GØY!! Og torsdag 15. juli reiser vi sannsynligvis nordover! Til paradis på jord! Skal bli skikkelig skikklig godt!!
Men livet er fint, selv om det er brutalt!

Lillesøstera mi!

Em like tråbilene!

Thale – lillesøster til Em.

Familie ♥

Gås

Sarah likte dyrene.

Em mater elgen! Den var så nær vi kunne klappe den!
Vi ser mye elg rund omkring, men aldri så nært som dette.

Slossing om badekaret.

Em hadde løstann, som hun prøvde å få ut.

Em og Line tok bob-banen!

Sarah-vakre! ♥

Sarah likte dyrene!

Hane

Alpakka. Veldig fine dyr altså!
Vi hadde det kjempegøy!! :) Alle bildene er tatt av meg!
Det er så lenge siden jeg har skrevet skikkelig her nå, og mange av dere lurer nok på hvordan det går med meg – og om jeg har noe nytt å komme med..
~ Bloglovin fungerer igjen. Etter å ha masa på Bloglovin en del ganger, kunne de fortelle meg at Feed’en min var slettet, men at de nå hadde fikset det! Så er veldig glad for det, og da frister det veldig til å blogge litt igjen. Mistet jo helt lysten når bloglovin ikke fungerte som den skulle.
~ Tirsdagen var jeg hos legen og fikk penicillin. Synes det var litt rart at hun ikke sjekket ut hva som egentlig feilet meg, før hun gav meg penicillin da. For den penicillinen jeg fikk fungerer ikke mor vanlig virus som feks forkjølelese eller influensa! Men ørene er iallefall ikke så tette lenger, og jeg har blitt bedre. Men det kommer nok kanskje ikke av penicillinen da. Eneste legen sjekket var å lytte på lungene og sånn, og titta i halsen min. Men hun ville ha meg frisk til neste tirsdag, da skal jeg tilbake for noe helt annet.
~ Er i bedre form som sagt. Men fortsatt veldig sliten av alt dette, og legger meg tidlig om kveldene. men det er jo kanskje en bra ting. Døgnrytmen er litt mer normal! Hoster litt enda, men det er blitt bedre.
~ Jeg har fått meg dobbeldyne som jeg ELSKER. Har tidligere ikke helt skjønt greia med dobbeldyne, selv ikke når man er to. Men lå i det en gang hos søstra mi, og det var jo så deilig. Så når hun kjøpte seg ny nå før helga, fikk jeg hennes “gamle” – fiber helårs fra Princess. I tillegg kjøpte hun meg sateng sengesett. Så nå er det deilig å legge seg!
~ Emma-Isabelle har hatt besøk av lillesøstra si denne helga. De var med og henta Em på skolen på fredag, og spiste middag sammen med oss. Lillesøstra er nå 3 år, og det er halvannet år siden de sist treftes. De lekte godt sammen, og det var fint å se. På lørdagen var vi i Namsskogan Familiepark, og det var flere som ville være med – så vi var mange som reiste. Meg, Em, mamma, søster, storebror m/familie (svigerinne og Sarah), lillesøster til Em og hennes mamma og stepappa, farmor til Em & Thale og hennes samboer. Ungene storkosa seg, og det tror jeg vi voksne gjorde også. Kommer vel noen bilder her etterhvert tenker jeg. Etterpå var jeg og min familie (mamma, søs og Em) hjemme hos storebror og spiste pizza og kosa oss. Vi alle kapitulerte nesten med en gang vi kom hjem, hadde vært en lang dag for oss.
~ Vanskelig at psykologen ikke kjenner meg. Han er ung, og for meg virker det som han bare tror at mennesker som er psyke kanskje ikke egner seg til å være foreldre. Han har snakket en del om dette, og lurer på om han burde være bekymret angående meg som mor. Men hallo, han kjenner meg ikke. Han kjenner ikke Em. Han vet ikke hvordan jeg er som mor, så hvordan kan han i det hele tatt vurdere om jeg ikke er egnet som mor da? Man kan ikke bli bekrymet bare fordi et menneske sliter litt psykisk. Min gamle behandler, som faktisk kjente meg godt, var aldri bekymret, selv om jeg kunne sitte der med selvmordstanker og ønsker om å skade meg selv. Fordi jeg var en god mamma likevel! Em hadde det aldri vondt eller vanskelig. Nå har jeg ikke disse tankene eller ønskene lenger, og da skal noen plutselig bli bekymret, enda de ikke kjenner meg og min situasjon?? Han gjør meg frustert og sint! Hadde Em lidd, så hadde nok noen – skolen eller barnehagen eller hvem som helst – alt fortalt om sin bekymring. Men ingen som kjenner oss mener det er noen grunn – what so ever – til å være bekymret.
Skulle ønske jeg klarte å si akkurat hva jeg tenker og føler i timene til TI. Men det er ikke så lett… Men jeg forsøker! Slik at han kan bli kjent med meg, og vite akkurat hvem jeg er og hvordan jeg er. For jeg føler han ikke helt vet det nå. Han leser meg godt innimellom, men likevel er det mye han ikke vet og forstår.
Og jeg får vel ikke tid til å vise han hvordan jeg er heller, for i November skal han ut i permisjon! Kjenner jeg blir veldig fortvila! Hvorfor skal jeg aldri få beholde en behandler. Snakket litt om dette på fredag, og jeg kjente jeg ble bare skikkelig skikkelig trist. Jeg ønsker så veldig å få hjelp, men hele tiden kommer det noe i veien, som setter meg tilbake og gjør at jeg må starte helt forfra! Samtidig er det vondt å se min gamle behandler, som jeg kom så godt overens med, vandre rundt i gangene, og hente andre pasienter – bare ikke meg! Vite at han er der, men utilgjengelig for meg. Gaah!
~ Driver å planlegger ferietur og bloggtreff og greier! Vi skal mest sannsynlig nordover i midten av juli! Og jeg gleder meg mye. Helga før er det slektstreff, og det blir nok veldig gøy – selv om det ikke blir helt som planlagt. ;) Ellers skal jeg jo på bloggtreff i slutten av juni – noe som er SNART!! Usikker på hvordan jeg skal reise enda. Men bilen min fungerer så dårlig om dagen, så tror ikke det blir å kjøre selv likevel. Så da er det enten tog eller fly. Sjekker litt priser, men må snakke litt med Kristine før jeg bestiller. I tillegg er det andre ting jeg må finne ut av først. Men gleder meg MASSE. Og håper bare folk respekterer hva som er blitt sagt!!
Ellers er det vel ikke stort å si. Har det ganske greit for tiden! :)
![]()
Her om dagen pratet jeg og mamma om alvorlige ting. Det var veldig lett å prate med henne, og jeg lot henne låne sebrapiken og de to bladene jeg har fra psykopp, med artiklene som Lise Hetland har skrevet. Kanskje mamma kan ha nytte av å lese litt om det. Mamma sier at pappa vet veldig lite om selvskading, og hun har sagt at han må søke om det på internett for å lære mer. Hun mener også at pappa ikke vet hvor utbredt det er, og at han tror nesten det er bare jeg og et par til som gjør dette. Hun tror også at pappa ikke forstår noe om hvorfor man gjør det. Så jeg sa at de kunne jo få lese mine grunner om hvorfor jeg har gjort dette mot meg selv i så mange år.
Tror mamma satte pris på praten vår. Det virka slik.
Jeg vet med meg selv at jeg er sterkere nå enn jeg var før, og at jeg har kommet veldig langt. Både med tanke på det å åpne meg for andre, og ikke skjemmes for mye av det jeg har vært gjennom – og det å takle det selv også. Det føles godt, jeg vet jeg er på riktig vei, og at jeg kommer til å klare meg fint. Men samtidig vet jeg at jeg ikke er helt DER enda, og at det fortsatt krever mye jobbing med meg selv.
Jeg liker at jeg og mamma kan snakke åpent. Jeg liker at hun forsøker å forstå.
Alt kommer til å gå bra, til slutt :)
Eller, det er vel løgn, for enkelt er det ikke uansett. Men de gjorde det enklere. Så valget er alt tatt, og jeg er LETTA! Det kommer ikke til å bli enkelt framover, men jeg har så mye fin støtte at jeg er helt sikker på at det kommer til å gå bra likevel!
De som har støtta meg er fantastiske mennesker, og jeg sender dem en STOOOOR takk! Dere vet hvem dere er! *heart*
Selv om valget er tatt, så er jeg fortsatt i elendig form. I dag er begge ørene helt tette, så jeg skal faktisk inn til legen i ettermiddag. Vært kjempeforkjøla i over 2 uker nå, og det tapper meg for krefter.
Så jeg kommer nok ikke til å blogge så mye fornuftig så lenge jeg er i slik form.
Jeg har forresten slutta å røyke igjen. Denne gangen skal det gå :)