Det er så lenge siden jeg har skrevet skikkelig her nå, og mange av dere lurer nok på hvordan det går med meg – og om jeg har noe nytt å komme med..
~ Bloglovin fungerer igjen. Etter å ha masa på Bloglovin en del ganger, kunne de fortelle meg at Feed’en min var slettet, men at de nå hadde fikset det! Så er veldig glad for det, og da frister det veldig til å blogge litt igjen. Mistet jo helt lysten når bloglovin ikke fungerte som den skulle.
~ Tirsdagen var jeg hos legen og fikk penicillin. Synes det var litt rart at hun ikke sjekket ut hva som egentlig feilet meg, før hun gav meg penicillin da. For den penicillinen jeg fikk fungerer ikke mor vanlig virus som feks forkjølelese eller influensa! Men ørene er iallefall ikke så tette lenger, og jeg har blitt bedre. Men det kommer nok kanskje ikke av penicillinen da. Eneste legen sjekket var å lytte på lungene og sånn, og titta i halsen min. Men hun ville ha meg frisk til neste tirsdag, da skal jeg tilbake for noe helt annet.
~ Er i bedre form som sagt. Men fortsatt veldig sliten av alt dette, og legger meg tidlig om kveldene. men det er jo kanskje en bra ting. Døgnrytmen er litt mer normal! Hoster litt enda, men det er blitt bedre.
~ Jeg har fått meg dobbeldyne som jeg ELSKER. Har tidligere ikke helt skjønt greia med dobbeldyne, selv ikke når man er to. Men lå i det en gang hos søstra mi, og det var jo så deilig. Så når hun kjøpte seg ny nå før helga, fikk jeg hennes “gamle” – fiber helårs fra Princess. I tillegg kjøpte hun meg sateng sengesett. Så nå er det deilig å legge seg!
~ Emma-Isabelle har hatt besøk av lillesøstra si denne helga. De var med og henta Em på skolen på fredag, og spiste middag sammen med oss. Lillesøstra er nå 3 år, og det er halvannet år siden de sist treftes. De lekte godt sammen, og det var fint å se. På lørdagen var vi i Namsskogan Familiepark, og det var flere som ville være med – så vi var mange som reiste. Meg, Em, mamma, søster, storebror m/familie (svigerinne og Sarah), lillesøster til Em og hennes mamma og stepappa, farmor til Em & Thale og hennes samboer. Ungene storkosa seg, og det tror jeg vi voksne gjorde også. Kommer vel noen bilder her etterhvert tenker jeg. Etterpå var jeg og min familie (mamma, søs og Em) hjemme hos storebror og spiste pizza og kosa oss. Vi alle kapitulerte nesten med en gang vi kom hjem, hadde vært en lang dag for oss.
~ Vanskelig at psykologen ikke kjenner meg. Han er ung, og for meg virker det som han bare tror at mennesker som er psyke kanskje ikke egner seg til å være foreldre. Han har snakket en del om dette, og lurer på om han burde være bekymret angående meg som mor. Men hallo, han kjenner meg ikke. Han kjenner ikke Em. Han vet ikke hvordan jeg er som mor, så hvordan kan han i det hele tatt vurdere om jeg ikke er egnet som mor da? Man kan ikke bli bekrymet bare fordi et menneske sliter litt psykisk. Min gamle behandler, som faktisk kjente meg godt, var aldri bekymret, selv om jeg kunne sitte der med selvmordstanker og ønsker om å skade meg selv. Fordi jeg var en god mamma likevel! Em hadde det aldri vondt eller vanskelig. Nå har jeg ikke disse tankene eller ønskene lenger, og da skal noen plutselig bli bekymret, enda de ikke kjenner meg og min situasjon?? Han gjør meg frustert og sint! Hadde Em lidd, så hadde nok noen – skolen eller barnehagen eller hvem som helst – alt fortalt om sin bekymring. Men ingen som kjenner oss mener det er noen grunn – what so ever – til å være bekymret.
Skulle ønske jeg klarte å si akkurat hva jeg tenker og føler i timene til TI. Men det er ikke så lett… Men jeg forsøker! Slik at han kan bli kjent med meg, og vite akkurat hvem jeg er og hvordan jeg er. For jeg føler han ikke helt vet det nå. Han leser meg godt innimellom, men likevel er det mye han ikke vet og forstår.
Og jeg får vel ikke tid til å vise han hvordan jeg er heller, for i November skal han ut i permisjon! Kjenner jeg blir veldig fortvila! Hvorfor skal jeg aldri få beholde en behandler. Snakket litt om dette på fredag, og jeg kjente jeg ble bare skikkelig skikkelig trist. Jeg ønsker så veldig å få hjelp, men hele tiden kommer det noe i veien, som setter meg tilbake og gjør at jeg må starte helt forfra! Samtidig er det vondt å se min gamle behandler, som jeg kom så godt overens med, vandre rundt i gangene, og hente andre pasienter – bare ikke meg! Vite at han er der, men utilgjengelig for meg. Gaah!
~ Driver å planlegger ferietur og bloggtreff og greier! Vi skal mest sannsynlig nordover i midten av juli! Og jeg gleder meg mye. Helga før er det slektstreff, og det blir nok veldig gøy – selv om det ikke blir helt som planlagt. ;) Ellers skal jeg jo på bloggtreff i slutten av juni – noe som er SNART!! Usikker på hvordan jeg skal reise enda. Men bilen min fungerer så dårlig om dagen, så tror ikke det blir å kjøre selv likevel. Så da er det enten tog eller fly. Sjekker litt priser, men må snakke litt med Kristine før jeg bestiller. I tillegg er det andre ting jeg må finne ut av først. Men gleder meg MASSE. Og håper bare folk respekterer hva som er blitt sagt!!
Ellers er det vel ikke stort å si. Har det ganske greit for tiden! :)
