Arkiv for kategorien 'Behandling'

Hvorfor er det jeg som straffes?

Overalt får jeg høre at det er ikke min feil. Det er ikke min skyld det som har hendt meg. Noen andre hadde ansvaret, men aldri meg. Jeg får høre at jeg er et offer.

Men hvorfor i helvette er det jeg som straffes da?

Hvorfor er det jeg som har gått gjennom et helvette år etter år? Hvorfor er det jeg som blir sett ned på, dømt pga mine problemer? Hvorfor er det jeg som straffes??

Hvorfor gjør du dette mot meg? You are supposed to help me, not crush me! Endelig, etter mange år i helvette, så begynner jeg å få det bra. Jeg selvskader meg ikke lenger. Ingen tanker om selvskading, what so ever. Kveldene er ikke lenger så ensomme og triste som de var før. Jeg har det BRA.

Så kommer du og ødelegger ALT. Gjør meg usikker, redd og trist. Sint! Dette var det siste jeg trengte nå, det SISTE! Og du gjør det for ingen grunn! Har jeg ikke lidd nok? Fortjener jeg ikke å ha det bra? Hvorfor skal lykken taes i fra meg, når jeg bare nylig har funnet den fram igjen? Hvorfor straffer du meg?

Hvorfor tror du meg ikke? Det var skrevet ærlig og oppriktig, det var ikke skrevet for å lure deg på noen måte. Jeg er ikke slik, jeg lyver ikke – jeg kan ikke å lyve. Den dårlige samvittigheten min hindrer meg i å lyve. Jeg var stolt og glad når jeg viste deg hva jeg hadde skrevet! Så kommer du å stiller spørsmålstegn ved det… Det var ALDRI i mine tanker, og hadde jeg visst at du tok det slik ville jeg aldri vist deg det.

Jeg vil be deg dra til helvette, fordi jeg er så sint på deg. Men jeg er ikke slik. Jeg blir sint, veldig sint – men å be deg dra til helvette løser ingenting. Det hjelper meg ikke, det gir meg bare dårlig samvittighet fordi jeg er så ond. Jeg kan gjerne innrømme at jeg er sint, men å rope og skrike mot deg – det hjelper meg ikke. Det er bare slik jeg er. Forstå det… Jeg er ikke utaggerende.

Jeg ser ikke fram til å treffe deg igjen, jeg vil helst ikke se deg igjen, aldri prate med deg mer. Men vi snakkes på onsdag, jeg lover – selv om jeg er så sint så sint!

Photobucket

Litt om hvordan det faktisk går her.

Det er så lenge siden jeg har skrevet skikkelig her nå, og mange av dere lurer nok på hvordan det går med meg – og om jeg har noe nytt å komme med..

~ Bloglovin fungerer igjen. Etter å ha masa på Bloglovin en del ganger, kunne de fortelle meg at Feed’en min var slettet, men at de nå hadde fikset det! Så er veldig glad for det, og da frister det veldig til å blogge litt igjen. Mistet jo helt lysten når bloglovin ikke fungerte som den skulle.

~ Tirsdagen var jeg hos legen og fikk penicillin. Synes det var litt rart at hun ikke sjekket ut hva som egentlig feilet meg, før hun gav meg penicillin da. For den penicillinen jeg fikk fungerer ikke mor vanlig virus som feks forkjølelese eller influensa! Men ørene er iallefall ikke så tette lenger, og jeg har blitt bedre. Men det kommer nok kanskje ikke av penicillinen da. Eneste legen sjekket var å lytte på lungene og sånn, og titta i halsen min. Men hun ville ha meg frisk til neste tirsdag, da skal jeg tilbake for noe helt annet.

~ Er i bedre form som sagt. Men fortsatt veldig sliten av alt dette, og legger meg tidlig om kveldene. men det er jo kanskje en bra ting. Døgnrytmen er litt mer normal! Hoster litt enda, men det er blitt bedre.

~ Jeg har fått meg dobbeldyne som jeg ELSKER. Har tidligere ikke helt skjønt greia med dobbeldyne, selv ikke når man er to. Men lå i det en gang hos søstra mi, og det var jo så deilig. Så når hun kjøpte seg ny nå før helga, fikk jeg hennes “gamle” – fiber helårs fra Princess. I tillegg kjøpte hun meg sateng sengesett. Så nå er det deilig å legge seg!

~ Emma-Isabelle har hatt besøk av lillesøstra si denne helga. De var med og henta Em på skolen på fredag, og spiste middag sammen med oss. Lillesøstra er nå 3 år, og det er halvannet år siden de sist treftes. De lekte godt sammen, og det var fint å se. På lørdagen var vi i Namsskogan Familiepark, og det var flere som ville være med – så vi var mange som reiste. Meg, Em, mamma, søster, storebror m/familie (svigerinne og Sarah), lillesøster til Em og hennes mamma og stepappa, farmor til Em & Thale og hennes samboer. Ungene storkosa seg, og det tror jeg vi voksne gjorde også. Kommer vel noen bilder her etterhvert tenker jeg. Etterpå var jeg og min familie (mamma, søs og Em) hjemme hos storebror og spiste pizza og kosa oss. Vi alle kapitulerte nesten med en gang vi kom hjem, hadde vært en lang dag for oss.

~ Vanskelig at psykologen ikke kjenner meg. Han er ung, og for meg virker det som han bare tror at mennesker som er psyke kanskje ikke egner seg til å være foreldre. Han har snakket en del om dette, og lurer på om han burde være bekymret angående meg som mor. Men hallo, han kjenner meg ikke. Han kjenner ikke Em. Han vet ikke hvordan jeg er som mor, så hvordan kan han i det hele tatt vurdere om jeg ikke er egnet som mor da? Man kan ikke bli bekrymet bare fordi et menneske sliter litt psykisk. Min gamle behandler, som faktisk kjente meg godt, var aldri bekymret, selv om jeg kunne sitte der med selvmordstanker og ønsker om å skade meg selv. Fordi jeg var en god mamma likevel! Em hadde det aldri vondt eller vanskelig. Nå har jeg ikke disse tankene eller ønskene lenger, og da skal noen plutselig bli bekymret, enda de ikke kjenner meg og min situasjon?? Han gjør meg frustert og sint! Hadde Em lidd, så hadde nok noen – skolen eller barnehagen eller hvem som helst – alt fortalt om sin bekymring. Men ingen som kjenner oss mener det er noen grunn – what so ever – til å være bekymret.
Skulle ønske jeg klarte å si akkurat hva jeg tenker og føler i timene til TI. Men det er ikke så lett… Men jeg forsøker! Slik at han kan bli kjent med meg, og vite akkurat hvem jeg er og hvordan jeg er. For jeg føler han ikke helt vet det nå. Han leser meg godt innimellom, men likevel er det mye han ikke vet og forstår.
Og jeg får vel ikke tid til å vise han hvordan jeg er heller, for i November skal han ut i permisjon! Kjenner jeg blir veldig fortvila! Hvorfor skal jeg aldri få beholde en behandler. Snakket litt om dette på fredag, og jeg kjente jeg ble bare skikkelig skikkelig trist. Jeg ønsker så veldig å få hjelp, men hele tiden kommer det noe i veien, som setter meg tilbake og gjør at jeg må starte helt forfra! Samtidig er det vondt å se min gamle behandler, som jeg kom så godt overens med, vandre rundt i gangene, og hente andre pasienter – bare ikke meg! Vite at han er der, men utilgjengelig for meg. Gaah!

~ Driver å planlegger ferietur og bloggtreff og greier! Vi skal mest sannsynlig nordover i midten av juli! Og jeg gleder meg mye. Helga før er det slektstreff, og det blir nok veldig gøy – selv om det ikke blir helt som planlagt. ;) Ellers skal jeg jo på bloggtreff i slutten av juni – noe som er SNART!! Usikker på hvordan jeg skal reise enda. Men bilen min fungerer så dårlig om dagen, så tror ikke det blir å kjøre selv likevel. Så da er det enten tog eller fly. Sjekker litt priser, men må snakke litt med Kristine før jeg bestiller. I tillegg er det andre ting jeg må finne ut av først. Men gleder meg MASSE. Og håper bare folk respekterer hva som er blitt sagt!!

Ellers er det vel ikke stort å si. Har det ganske greit for tiden! :)

Photobucket

Når behandler leser bloggen…

Jeg har jo akkurat begynt hos ny behandler, og i går tok jeg med noe jeg hadde skrevet på bloggen – slik at han fikk lese. Jeg fortalte også at jeg skriver blogg, og at det var hentet derfra. Etter å ha lest det sa han at han ble overraska, for han hadde ikke trodd jeg var så flink til å skrive. Og han sa at han ble veldig nysgjerrig på bloggen min – men at han samtidig tenkte at det å lese bloggen min kanskje ikke var riktig. At jeg da ikke får porsjonert ut informasjonen slik jeg ønsker i forhold til han. Han spurte også hva jeg mente om dette, men jeg vet faktisk ikke. Jeg tenker det ville vært greit om han leste, fordi da visste han plutselig ALT, uten at jeg trenger å tenke over “er dette noe jeg bør ha med til neste time?” – om dere skjønner? Men samtidig kan det jo være ting jeg ikke ønsker at han skal lese, og ville jeg da begynne å begrense bloggingen min, fordi jeg er redd han skal lese? Jeg tror egentlig ikke det da, jeg har andre jeg kjenner IRL som leser bloggen, som jeg er fullstendig klar over, men det stopper meg ikke fra å skrive akkurat det jeg føler for å skrive.

Han bestemte selv at han ikke skal lese. Mens jeg er usikker, har aldri hatt en behandler som i det hele tatt har spurt om bloggen min eller vært interessert i den. Så jeg spør dere! For jeg vet jo at noen av dere har en behandler som leser bloggen deres. Fordeler/ulemper? Og dere som ikke har en behandler som leser, hvorfor ikke? Og kunne dere tenke dere det? Tell me!
Photobucket

Påan igjen!

Første avlyste time til nye psykologen.

Men det er jo en ganske så gyldig grunn da – sykdom! Og jeg kjenner det er lik så greit egentlig, fordi jeg er ikke i form selv heller, og sovet dårlig i natt pga hoste og ømme muskler og mange tanker.

Men enten jeg vil eller ikke begynner jeg å tenke på startfasen med RS. Andre timen ble avlyst der også, og da tok det så lang tid før jeg fikk nye time, og alt ble bare rot og jeg mistet litt troen. Og jeg er så redd for at det skal bli slik nå også. Selv om hun dama som ringte sa at TI skulle ringe så snart han var tilbake på jobb, for å avtale ny time.

Jaja, god bedring TI. Også håper jeg at han blir fort frisk, og at det ikke er lenge til neste time.

Og nå skal jeg fortsette med brødbaking og husvasking. Storebror med familie kommer hit i helga. Det er Statlandmila, og begge brødrene mine skal være med – lillebror må forsvare seieren fra i fjor! Så overnatter de her, så vi skal kose oss med god mat og drikke og se MGP sammen! Det tror jeg kan bli kos. De var forresten på UL i går, men de hadde blitt kalt inn litt tidlig, så de skal forsøke i morgen igjen. Fosteret var for lite til at hun kunne fastsette termindato. Tenker at 2 dager ikke har så mye å si jeg da, men vi får se i morgen! Da får vi vite kjønnet også! :D

Photobucket

Syk. Fotball. Bloggtreff. Drama. Behandling.

Vi snakker sår hals, hodepine, tett nese, hoste og feber.

Og selv i elendig form spilte jeg 75 minutters fotballkamp i går! Vi var lite folk, hadde kun en innbytter, så jeg spilte hele kampen. Fikk igjen for det i dag da, for nå er formen enda mer crappy. Også har vi kamp igjen i morgen da. Den tredje kampen på fem dager. Men jeg har skrevet til lagleder at jeg tror jeg må stå over.

Driver å planlegger bloggtreff sammen med Kristine. Forsøker å legge til rette for alle, og gjøre det best for alle. Selv om det innebærer at jeg må bli streng. Men jeg kan virkelig ikke ha noen der, som har sagt så mye dritt til og om meg. Og det må folk bare respektere. Og etter alt som har hendt, så kan jeg virkelig ikke forstå at vedkommende vil komme i nærheten av meg heller. Jeg tenker ikke bare på meg, men på de andre som kommer på treffet. Ville de følt seg komfortbale med begge oss på samme sted? Ville de vært redd for at det skulle hende noe ekstremt? Det er det jeg er redd for. Og jeg er ikke den eneste som sier i fra om dette. Vi trenger ikke noe drama på treffet, og ettersom jeg er hovedansvarlig, så føler jeg et visst ansvar for alle. Jeg må tenke på hva som er best for alle. Kanskje gjør jeg det ikke på rett måte, men dette er min måte, og det må andre respektere. Kanskje er jeg verdens verste person, kanskje er jeg motbydelig og slem – men vet dere hva, det driter jeg i – for jeg vet sannheten, og jeg vet hvem mine venner er. Jeg er ikke redd!

Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av alt dramaet overalt, hele tiden. Og jeg er lei av at alle legger skylden over på meg. Hva med alt som blir sagt til og om meg. Jeg har beviser på de styggeste ord skrevet til meg eller om meg. Så det er ikke kun jeg som kan å bruke stygge ord mot andre. Det virker som folk leser meg som en åpen bok, de vet hva de skal si for å skremme meg eller såre meg. Trusler og beskyldninger. De vet akkurat hvor de skal stikke meg, for at det skal gå dypt nok. De vet hvor huden min er tynnest, de vet hva jeg ikke takler.

Etter kun èn time hos TI, fikk jeg et sterkt inntrykk av at han leser meg ganske godt. Eller kanskje er jeg bare et typisk eksempel. Kunne kommet med eksempler som viser at han forsto meg, men tror ikke jeg klarer få det skikkelig fram. Men jeg trengte ikke henge med hodet lenge før han forsto det var noe som var galt. Jeg klarte ikke si hva det var, men jammen klarte han ikke gjette det på første forsøk! “Jeg så sånn og sånn, og du reagerte sånn og sånn – stemmer det?” Det var flere ting som han forsto så lett, selv om jeg ikke klarte å si noe særlig. Han sier jeg har tynn hud, og at alt det negative går rett inn. Jeg er ikke hardhudet, ingenting preller av på meg. Han sier det er som om jeg har en magnet inni meg, som tiltrekker seg alt det negative – spesielt alt det negative som blir sagt OM MEG. Det føles som om det er veldig sant.

Heia Rosenborg – 10minutter igjen! ♥

Edit: Straffe til RBK, 3 minutter på overtid. Iversen satte den rett i mål, og Rosenborg vant 1-2 over viking!

Photobucket

Positivt overraska – og litt SINNE!

Første time hos den nye psykologen gikk veldig bra. Fikk et godt første inntrykk av han. Tror det blir spennende å jobbe med han, og tror jeg kommer til å lære mye om meg selv etterhvert.

MEN. Det er usikkert hvordan det blir til høsten. Han kommer kanskje ikke til å være der fra høsten av. Kjente jeg ble frustert og trist da han sa det. Skal jeg liksom bli trygg på han nå, og bli knytta til han, så skal han (OGSÅ!) forlate meg?

Kun positivt å si om timen, det gikk mye bedre enn jeg frykta. Skal dit igjen neste onsdag til samme tid.

Om litt annet:

Jeg er sint over løgner som blir spredd her på nettet. Kan ikke folk bare la meg være i fred, og ta en titt på seg selv? Som en venn sa til meg

Du ser iallefall feilene du har gjort, mens det gjør ikke *den andre parten*. Og hvordan kan *den andre parten* fortsette å rope at du må la *den andre parten* i fred, når *den andre parten* ikke klarer å slutte å skrive om deg eller til deg. Ikke bry deg om truslene Kristel, og vær glad du er ferdig med vedkommende – forhåpentligvis

Dessuten synes jeg det er FEIGT og MENINGSLØST å dra inn min datter i dette. Om dere vil spille skittent, så fine by me – det får dere ha på deres kappe. Jeg VET at jeg er en god mor for Em, og det kan ingen av dere ta fra meg! INGEN!! Og det er LOW at dere i det heletatt forsøker å skremme meg om det! Men som sagt, jeg lar meg ikke skremme – fordi jeg VET at jeg og Em har det godt sammen! Snakker om trakassering ja – LA MEG VÆRE! Det skal gå begge veier!

Jeg er ikke redd!

Skrem meg så mye dere vil, jeg er ikke redd! Jeg er absolutt ikke redd!

Hvorfor skulle jeg være redd? Jeg har ingen grunn til å være redd. NADA.
Jeg føler meg trygg og sikker.
Skremselspropoganda fungerer ikke på meg! Just leave me alone!

Første time til TI i morgen, så jeg finner senga nå! Takk for varme og støttende ord til dere det gjelder. ♥

Edit//Latterlig….!

Neste side »


Jeg er ei jente som har opplevd en del, og som sliter litt i hverdagen. Er for tiden hjemmeværende, og min eneste "jobb" er å gå til behandling en gang i uka for å bearbeide vonde hendelser, og jobbe mot å bli frisk. (Les mer under "dette er Liljen")

Bloggen er for å få ut det jeg sitter inne med,
alle slags tanker og følelser - både om psykiske ting og hverdagen ellers.

PERSONFORKORTELSER I BLOGGEN:
Em ~ Datteren min (171103)
JB ~ Eks-behandleren min (131006-110908)
RS ~ Eks-psykologen min (170908-160410)
TI ~ Psykologen min (190510 -> )

Bruker generelt initialene til folk jeg skriver om, iallefall sånn oftes.


JEG BLE ANMELDT/ANBEFALT/UKENS BLOGG:

Hos Reidun Beate - Anmeldt
Hos Silje Kathinka - Anmeldt
Hos Rebekka Jennie - Vurdering
Hos Kari Rasmussen - Ukens blogg
Hos Ida Speilvendt - Anbefalt
Hos Caroline - Anbefalt
Hos Kari - Anbefalt
Hos Torbjørg - Anbefalt
Hos Torbjørg - Ukens blogg

Har du vurdert meg eller anbefalt meg eller what so ever, så si i fra! :)


{Bildet er linket}

Nå kan du motta mail hver gang jeg poster et innlegg - det er enkelt, bare trykk hvor det står "Trykk her" !

♥ HAR DU SPØRSMÅL?

Trykk her, så kan du spørre meg om hva som helst, du kan være helt anonym om du ønsker.

http://www.formspring.me/lifeasitis

♥ ANTALL BESØKENDE SIDEN 14.01.10

  • 74,861 treff

Blogglisten
Blogg listad på Bloggtoppen.se

Bloggurat

bloglovin

COPYRIGHT:

Bloggen skrives av © Kristel "Liljen" Angell. Noe som betyr at tekst og annet innhold er noe du ikke kan kopiere herfra, uten tillatelse.
Diktene jeg skriver er mine, så fremt det ikke står noen annen forfatter i innlegget.
Bildene i bloggen er også mine egne, så fremt det ikke står annet! Vær så vennlig å ikke stjel diktene eller bildene mine!

{Bildet er linket}