Arkiv for kategorien 'Spiseforstyrrelse'

Det handler om kontroll!

Ble veldig inspirert da jeg leste et innlegg av Laila her i sted, og også de kommentarene som kom etterpå. Laila skriver om forskjellen på å kaste opp frivillig pga en spiseforstyrrelse, og det å ha spysyken. Les innlegget til Laila her!

Laila har fått noen kommentarer på dette, som også gav meg den inspirasjonen:

Ja, det blir vel nesten som selvskadere som hater å ta sprøyte eller pirképrøva… ikke greit det der.

(Sitat: Speilvendt)

Og tenk på dette… Forskjellen på å:
1. ha sex
2. å bli voldtatt

På en måte er det akkurat det samme… Penis inn og ut av vagina.. På den andre siden.. det vet dere alle selv :(

(Sitat: Catalin)

Jeg har vært innom alle disse tre. Jeg har kastet opp av fri vilje, for å få opp den ekle maten jeg akkurat har trykka i meg. Jeg er selvskader, og jeg har opplevd voldtekt.

Alt handler om kontroll. Tap av kontroll.
~En med en spiseforstyrrelse mister kontrollen over oppkastet ved spysyken. Man er kvalm og oppkastet kommer uten at man selv ønsker det.
~En selvskader mister kontrollen over smerten ved å ta sprøyte eller blodprøve hos legen. Man er ikke lenger den som  bestemmer over blodet sitt (kanskje i hovedsak kuttere). Man er ikke den som har kontrollen på smerten.
~En som blir voldtatt har absolutt ingen kontroll på det som skjer. Man blir tatt med vold, selv om man stritter i mot og sier NEI.

Alt handler om kontroll. Det å ha kontroll.
~En med en spiseforstyrrelse må ha kontroll på maten. Kontroll på når maten går ned, og når den kommer opp.
~En selvskader må selv ha kontroll på hvilken smerte man påfører seg selv, man må ha kontroll på blodet.
~Og hvem vil vel ikke ha kontroll når det kommer til sex? (Foruntatt dem som liker å bli kontrollstyrt, men da er det vel med en man føler seg trygg på.)

Det er noe annet når man gjør det selv, når man selv bestemmer – når man selv har kontrollen!

Photobucket

(Bildene er funnet på nett, sammensatt av meg)

Photobucket

Dette kjennetegner en tvangsspiser.

Dette kjennetegner en tvangsspiser.

- hun som aldri tok seg sammen lenge nok [Check]
- hun som misunner bulimikeren oppkastet [Check]
- hun som ønsker seg bittelittegrann anoreksi [Check]
- hun som utsetter livet sitt til hun blir slank [Check]
- hun som spiser fort uten å smake på maten [Check]
- hun som ikke gir seg selv lov til å nyte [Check]
- hun som fortsetter å spise når maten er ryddet bort [Check]
- hun som skammer seg over sin mangel på kontroll [Check]
- hun som er alt for andre men aldri selv ber om hjelp [Check?]
- hun som lever fra halsen og opp [Check]
- hun som har en kropp hun hater [Check]
- hun som ønsker både nærhet og avstand [Check]
- hun som gråter inne i seg [Check -men også utenpå av og til da.]
- hun som lever med selvforakten [Check]
- hun som spiser opp drømmen om et liv [Check]
- hun som aldri klarte det [Check]

Et menneske med tvangsspising er tilsynelatende svært selvdestruktivt. Selvforakten hos den det gjelder, er ofte formidabel. Det vanskelige forholdet til mat er et symptom på underliggende problemer av følelsesmessig karakter.Det går an å snu den selvdestruktive atferden til noe positivt og oppbyggelig, men jobben må gjøres innenfra. Utfordringen ligger i å få kontakt med og bearbeide de følelsesmessige problemene. Du må sannsynligvis gradvis redusere overspisingen for å klare å få kontakt med dem.

Og styrken til å gjøre det finnes inne i deg.

Jeg har slitt med mat så lenge jeg kan huske.  Da jeg var yngre var jeg ganske lubben. Valpefett. Jeg spiste hverken frokost eller mat på skolen fra 5.-6. klassen. Da jeg flyttet på hybel spiste jeg lite mat, og det gav resultater. Jeg ble veldig tynn, og mange mente at jeg “holdt på å forsvinne”. Jeg syntes aldri jeg var tynn, men jeg skjønner jo at jeg må ha vært det. Jeg brukte samme bukser som mine slanke venninner, sant! Jeg ser det jo nå, hvor tynn jeg var.

Men jeg la på meg 20 kilo når jeg ble gravid, og det var ikke så lett å ta bort etter fødselen. Noe av det kom bort, men ikke alt.

Så ble jo ting verre for meg igjen. “Brudd” med pappan hennes, avlutte skolen igjen, og alt gikk egentlig ganske nedover. Så spisingen begynte. Den ekstreme overspisingen. Maten som får meg til å føle meg nummen og følelsesløs. Maten jeg ikke eier kontroll over.

Så her sitter jeg. Overvektig. Mens maten enda har kontroll over meg. Perioder med overspising. Jeg klarer ikke slutte, jeg klarer ikke få kontrollen. Og jeg klarer knapt å innrømme problemet. Det er for flaut. For nå kan alle se hvorfor jeg er feit. Jeg snakker ikke om dette. Ever. Men fant denne listen i en gammel dagbok, og mente at et blogginnlegg ville være på sin plass. Mat er min trøst.

Photobucket

[ Motsatt av anoreksia? ]

Ikke at jeg har så mye peiling på dette, da jeg aldri har hatt det.. Men som man ser og hører, så er det jo at om man ser seg selv i speilet, så ser man at man er mye tykkere enn man egentlig er ..
Jeg begynner å lure på om jeg er helt motsatt. For jeg kan faktisk se meg i speilet, og tenke – jeg ser da ikke SÅ feit ut i dag. Greit, jeg vet jeg har noen kilo for mye – men innimellom ser det ikke SÅ ille ut i speilet.

Men så blir det tatt bilder av meg. Bloggtreffet, Em ute i går, og faren hennes i dag. Og når jeg ser de bildene… Jeg får SJOKK. Er jeg virkelig SÅ feit. Hvorfor er det ingen som griper inn? Hvorfor er det ingen som hjelper meg? Hvorfor ser jeg ikke dette selv, i speilet? Innimellom gjør jeg det, men jeg burde jo se det HELE tiden!!

Jeg skjønner IKKE hvordan kjæresten kan like meg og kroppen min. Kanskje han har en thing for flesk??? :| :|

Jeg vil høre med legen om Reductil. Men jeg tørr ikke, for alltid når jeg er hos legen er BT mitt høyere enn vanlig – fordi jeg er så nervøs og ikke liker meg der.. I tillegg vet legen min om depresjonen og alle problemene, og jeg tviler på at hun vil gi meg den medisinen da…

Jeg vil be om operasjon. Men jeg tørr ikke. Operasjon er skummelt.

Jeg ORKER ikke være så feit lenger. Jeg orker ikke leve når det skal være sånn.. Jeg føler meg så stygg og ekkel… Jeg skjemmes over kroppen min… Hvordan kan jeg TRO at jeg innimellom ser OK ut??? GET REAL!!!

Kanskje man har godt av en wake-up call innimellom…? Kanskje bildene får meg til å forstå at NÅ MÅ jeg gjøre noe. …
Men i steden graver jeg meg ned i depresjonen og trøstespiser og gjør situasjonen enda værre – jeg hater meg selv!

[ min verste fiende..]

Bit etter bit..
Tygg etter tygg..
Kvalmen brer seg..
Når skal jeg lære?
Igjen sitter jeg her med dårlig samvittighet,
og føler meg feitere enn noen gang.
Skal det aldri ta slutt?

Man heller ikke bensin på bålet

…Det er jo et kjent ordtak, og enkelte burde virkelig tenkt litt over det ordtaket. Når det gjelder psykiske lidelser burde dette vært PÅBUDT!!!

Om noen har kuttetrang, så sier du ikke til dem “Gå å kutt seg, så du er ferdig med det.”
Om noen har lyst å overspise, så sier du ikke til dem “Ta alt du finner, og stapp det i deg.”
Om noen har lyst å ta livet sitt, så sier du ikke til dem “Gå å ta livet ditt!”

“Heller i dag, enn i morgen” – hva er det for noe å si da? For meg er det: Heller i morgen, enn i dag. For klarer jeg å holde ut i dag, så er det ikke sikkert trangen er så stor i morgen. Og i morgen kan jeg igjen si – heller i morgen, enn i dag. Innstillingen blir HELT feil om man sier “heller i dag, enn i morgen.” Det blir som å se på glasset som halv fullt det, i stedet for halv tomt – og på tide å fylle på igjen. Det blir som å ta sorgene på forskudd. Det blir HELT feil for mitt vedkommende! Å utsette det lengst mulig er BRA for meg, så å bli oppfordret på den måten gjør meg sint. (OG det gjør det vanskeligere å stå i mot – man ønsker jo helst støtte, tips og råd til å klare å la være, sant?!)

Så en STOR OPPFORDRING til dere som leser her, ALDRI HELL BENSIN PÅ BÅLET!

Fra et problem til et annet

Er det ikke ofte sånn at når man har klart å komme seg unna et problem, så kommer det et annet? Når tankene får hvile fra den ene tingen, så er det rom for andre tanker?

Jeg har kjempet så hardt mot den ene tingen så lenge nå, fokuset har vært på den tingen. Jeg har glemt andre ting. Nå som jeg føler at det går bra med den tingen, jeg har fått hvile – kjenner jeg på de andre tingene. Spesielt en ting!!

Jeg hater kroppen min, og det faktum at jeg er så close til å være sykelig overvektig. Jeg vet jeg er feit, men ikke at jeg var SÅ feit. Det er skummelt. Likevel spiser jeg som en hest. Disse tankene har jeg lagt langt bak i hodet mens jeg kjempet den harde kampen mot selvskadingen. Men nå kjenner jeg veldig på disse tankene. Jeg er FEIT, skikkelig overvektig. På grensen mot SYKELIG overvektig. Og jeg klarer ikke gjøre noe med det. Den fysiske formen nekter meg å trene, og magen vil ha mat – mye mat.

Dette var et bi-problem tidligere, nå føler jeg det er hovedproblemet mitt.


Jeg er ei jente som har opplevd en del, og som sliter litt i hverdagen. Er for tiden hjemmeværende, og min eneste "jobb" er å gå til behandling en gang i uka for å bearbeide vonde hendelser, og jobbe mot å bli frisk. (Les mer under "dette er Liljen")

Bloggen er for å få ut det jeg sitter inne med,
alle slags tanker og følelser - både om psykiske ting og hverdagen ellers.

PERSONFORKORTELSER I BLOGGEN:
Em ~ Datteren min (171103)
JB ~ Eks-behandleren min (131006-110908)
RS ~ Eks-psykologen min (170908-160410)
TI ~ Psykologen min (190510 -> )

Bruker generelt initialene til folk jeg skriver om, iallefall sånn oftes.


JEG BLE ANMELDT/ANBEFALT/UKENS BLOGG:

Hos Reidun Beate - Anmeldt
Hos Silje Kathinka - Anmeldt
Hos Rebekka Jennie - Vurdering
Hos Kari Rasmussen - Ukens blogg
Hos Ida Speilvendt - Anbefalt
Hos Caroline - Anbefalt
Hos Kari - Anbefalt
Hos Torbjørg - Anbefalt
Hos Torbjørg - Ukens blogg

Har du vurdert meg eller anbefalt meg eller what so ever, så si i fra! :)


{Bildet er linket}

Nå kan du motta mail hver gang jeg poster et innlegg - det er enkelt, bare trykk hvor det står "Trykk her" !

♥ HAR DU SPØRSMÅL?

Trykk her, så kan du spørre meg om hva som helst, du kan være helt anonym om du ønsker.

http://www.formspring.me/lifeasitis

♥ ANTALL BESØKENDE SIDEN 14.01.10

  • 74,861 treff

Blogglisten
Blogg listad på Bloggtoppen.se

Bloggurat

bloglovin

COPYRIGHT:

Bloggen skrives av © Kristel "Liljen" Angell. Noe som betyr at tekst og annet innhold er noe du ikke kan kopiere herfra, uten tillatelse.
Diktene jeg skriver er mine, så fremt det ikke står noen annen forfatter i innlegget.
Bildene i bloggen er også mine egne, så fremt det ikke står annet! Vær så vennlig å ikke stjel diktene eller bildene mine!

{Bildet er linket}