Arkiv for kategorien 'HVERDAGSLIV;'

{Heart} Laukøya – hjemme fra ferie!

Photobucket

Vi elsker midnattsola, og vi elsker Laukøya!

Har hatt noen utrolig fine dager i Nord-Norge. Selv om reisen ble slitsom. 120 mil i bil er ikke noe særlig når man må tisse hver halvtime, og i tillegg allerede begynner å få antydninger til bekkenløsning. Men det gikk da fint likevel.

Kommer nok mer utfyllende innlegg senere. Kom hjem i dag, etter å ha reist i to dager. Starta å kjøre hjem alt kvart over 8 onsdag morgen, og tok kveld først i 10tiden på kvelden. Da var det bare 5 timer hjem, omtrent – men var godt å få sove skikkelig før vi kjørte resten.

Var innom storebror m/fam, så var ikke hjemme her før i 5tiden i ettermiddag. Er sliten nå, og skal snart legge meg. Hadde forresten 213 mail i innboksen når jeg kom hjem, og nærmere 400 innlegg på bloglovin. Så har litt å gjøre de nærmeste dagene. Men er visst meldt regn de to neste dagene, så da har jeg god grunn til å sitte inne. Vi skal iallefall bare slappe av og komme oss etter reisen. Og forsøke å få døgnet på rett kjøl igjen, jommen blir man helt døgnvill når det er lyst og sola er oppe hele natta! :))

Men vi har hatt det kjempefint, alle sammen.

Photobucket

Overfølsom til de grader.

Stemmen brast, det ble vanskelig å prate.
Rødkantede øyne og klump i halsen.
Jeg er sliten og trist.

Jeg har alltid vært en person som lett tar til tårene. En person som er veldig følsom, og jeg har ofte omtalt meg selv som overfølsom. Jeg vet ikke om jeg var overfølsom i dag, eller om jeg må skylde på hormoner eller noe annet – men jeg har grått masse.

Noen ting er så viktige for meg. Noen mennesker er så viktige for meg.
Da gjør det vondt når ting blir vanskelige og er i fare for å aldri bli som de var.

Jeg har alltid vært en person som ikke liker krangling, og det å ta opp ting ansikt til ansikt eller over telefon har vært vanskelig. Fordi det da blir så synlig hvor sårbar jeg er, hvor vondt jeg har det. Da er det lettere å ta det skriftlig – selv om jeg har innsett at skriftlig kan være farlig. Lettere å være sint da, lettere å angripe. Og det trenger ikke alltid vært så lurt, spesielt når angrepet kanskje ikke er så fortjent mot den personen som blir angrepet.

Jeg var urettferdig mot en venn i går. Jeg var fortvila og sint, men i steden for å ta det opp med den det gjaldt så blogget jeg om sviktende tillit. Men jeg har snakket med venninnen min nå, vi har begge fått forklart oss. Jeg innser at jeg overreagerte, og jeg innser iallefall at jeg burde pratet med henne om det. Men som sagt, sårbarheten min blir så veldig synlig i slike saker – og det er noe jeg hater.

Innlegget mitt var urettferdig, og kommentarene deres var urettferdig. Men jeg unnskylder dere med at dere ikke kjenner vedkommende, og kun kommenterte for å støtte meg. Men så slem og dårlig venn som det ble kommentert om, det er hun ikke. Det er jo ikke for ingenting at dette er en av mine beste venner. Jeg var såret og skuffet, og følte tilliten var borte – men den er ikke det. Vi kom bare innom en misforståelse, hvor jeg tror vi begge overreagerte og følte oss urettferdig behandlet.

Jeg elsker venninna mi, og vil ikke for noe i verden miste henne. Jeg var sint og skuffet, men jeg kommer over det. Hun var sint og skuffet, og jeg håper hun kommer over det.

Godt å få pratet ut litt, men vondt å være så sårbar . . . Overfølsom!

Hvorfor er det jeg som straffes?

Overalt får jeg høre at det er ikke min feil. Det er ikke min skyld det som har hendt meg. Noen andre hadde ansvaret, men aldri meg. Jeg får høre at jeg er et offer.

Men hvorfor i helvette er det jeg som straffes da?

Hvorfor er det jeg som har gått gjennom et helvette år etter år? Hvorfor er det jeg som blir sett ned på, dømt pga mine problemer? Hvorfor er det jeg som straffes??

Hvorfor gjør du dette mot meg? You are supposed to help me, not crush me! Endelig, etter mange år i helvette, så begynner jeg å få det bra. Jeg selvskader meg ikke lenger. Ingen tanker om selvskading, what so ever. Kveldene er ikke lenger så ensomme og triste som de var før. Jeg har det BRA.

Så kommer du og ødelegger ALT. Gjør meg usikker, redd og trist. Sint! Dette var det siste jeg trengte nå, det SISTE! Og du gjør det for ingen grunn! Har jeg ikke lidd nok? Fortjener jeg ikke å ha det bra? Hvorfor skal lykken taes i fra meg, når jeg bare nylig har funnet den fram igjen? Hvorfor straffer du meg?

Hvorfor tror du meg ikke? Det var skrevet ærlig og oppriktig, det var ikke skrevet for å lure deg på noen måte. Jeg er ikke slik, jeg lyver ikke – jeg kan ikke å lyve. Den dårlige samvittigheten min hindrer meg i å lyve. Jeg var stolt og glad når jeg viste deg hva jeg hadde skrevet! Så kommer du å stiller spørsmålstegn ved det… Det var ALDRI i mine tanker, og hadde jeg visst at du tok det slik ville jeg aldri vist deg det.

Jeg vil be deg dra til helvette, fordi jeg er så sint på deg. Men jeg er ikke slik. Jeg blir sint, veldig sint – men å be deg dra til helvette løser ingenting. Det hjelper meg ikke, det gir meg bare dårlig samvittighet fordi jeg er så ond. Jeg kan gjerne innrømme at jeg er sint, men å rope og skrike mot deg – det hjelper meg ikke. Det er bare slik jeg er. Forstå det… Jeg er ikke utaggerende.

Jeg ser ikke fram til å treffe deg igjen, jeg vil helst ikke se deg igjen, aldri prate med deg mer. Men vi snakkes på onsdag, jeg lover – selv om jeg er så sint så sint!

Photobucket

Sommerhilsen til alle mine lesere!

Photobucket

Dere gir meg glede. Blogghjerter. Bloggvenner. Fremmede. Kjente. Ord fra dere, tilbakemeldinger på det jeg skriver, råd og tips – hva skulle jeg gjort uten det? Det betyr utrolig mye for meg, og jeg tror ikke jeg hadde vært der jeg er i dag, uten den støtten fra mange av dere lesere!

Så ha en god sommer alle sammen, det unner jeg dere! Bildet er til dere ^^,

Photobucket

TjueTi; Bloggtreff i Larvik!

Onsdag 23. juni startet jeg hjemmefra, selv om ikke reisen til vestfold startet før torsdag. Jeg hadde nemlig bestilt et ganske tidlig fly, så bestemte meg for å overnatte i Trondheim til lillesøster.

Photobucket

Stoppet i Levanger, for å ta en kopp kaffe med kusina mi! Og det var utrolig koselig, og det var så herlig vær. Satt å skravla en stund, før hun måtte tilbake på jobb. Og da gikk jeg på H&M og kjøpte meg solbriller og shampoo!

PhotobucketKusine Caroline

Det var kjempekoselig hos lillesøster, som alltid. Dro ut på Peppes på solsiden og spiste middag – var ikke hjemme igjen før litt over 21. Da satt vi med PC’ene og skravla. Laget oss mat igjen, ettersom det var lenge siden vi spiste – hadde jo vært innom Solsiden å vindushoppa også, i tillegg til å sitte ute i sola og skravle med “svensken”!

Torsdagen sto jeg opp tidlig for å ordne meg og dra til Værnes. Turen gikk kjempegreit, bortsett fra skikkelig vondt i ørene halvveis under flyturen! Også følte jeg det ble stress på Gardermoen. Hadde omtrent 40 minutter på meg mellom fly og tog. Så var flyet pittelitt forsinket, og bagasjen var treeeig, i tillegg var det kø i NSB-automatene! Men rakk det da! Og mens jeg sto og venta på toget kom ei dame bort til meg, ei slik NSB-dame! Lurte på om det var jeg som var Kristel. Viste seg at jeg hadde glemt billetten i automaten. Fordi jeg visste ikke at både tur og retur kom samtidig – det gjør jo ikke flybillettene… Men heldigvis fikk jeg retur billetten min også da! :)

Når jeg kom til Larvik tok jeg med en gang buss videre til Skien, skulle jo inn å treffe Tone! Var ganske spent på bussen inn til Skien, men det var kjempehyggelig å treffe Tone igjen! Vi satt ute på en cafe, og drakk kaffe mokka og en brus hver – som Tone spanderte, fordi jeg hadde tatt turen helt inn til Skien! Så det var kjempekoselig :D TUUSEN TAKK! Satt å skravla i et par timer, før jeg måtte dra tilbake til Larvik igjen. Mens vi satt der, så vi også Marte! Men ingen av oss turte å begynne å rope etter henne :p

Photobucket

På bussturen tilbake var jeg også veldig spent! Gledet meg veldig til å treffe Kristine og Caroline igjen, og gledet meg til å treffe Eline og Kathrine for første gang – men var jo veldig spent også da! Når jeg kom dit var det bare Kristine og kjæresten hennes som var der, mens Caroline skulle komme snart, sammen med Rina! Og bussen til Kath og Eline skulle komme kvart over, men var forsinka. Men endelig kom de da! Wii! Caroline tok over kamera mitt på togstasjonen!

Photobucket
Photobucket

Dro hjem til Kristine, og fikk pizza! Så satt vi å nerda litt, og prata litt oppe på rommet til Kristine. Mens mamman hennes ordna klart sengetøy til oss. Var veldig veldig koselig! De er noen herlige jenter!

På fredag sov tre av oss lenge, ikke alle er morgenfugler! :p Det var vel Lisbeth som kom først av de andre, og hun hadde med seg hunden sin, Amy! Amy var kjempeherlig! :D (Det var også Max, hunden til Kristine – og jeg som egentlig ikke liker hunder noe særlig!:p) Så dro Rina og Kristine inn til Larvik for å hente Solveig og Martine! Og etter det kom også Cecilie, Line og Camilla! Så dro vi til Stavern for å handle inn mat, og vi ble enige om taco – vi handlet alt for mye! :p Men vanskelig å beregne taco til 12 stykker! Mens vi spiste kom ei Kristine til! :)

Fredagen var jeg ganske asosial! Hadde så fryktelig med hodepine, så satt for det meste og slappa av for meg selv – men var ute hos de andre innimellom! Var ganske tidlig på kvelden at jeg sovna på sofaen, og når jeg våkna var det bare å gå å legge seg rett i senga. Hadde akkurat sovna når Kathrine og Martine kom for å legge seg, og da var jeg så sliten og måtte opp på do. Men det var opptatt, så jeg gikk på kjøkkenet for å drikke litt vann. Plutselig kommer halve gjengen inn på kjøkkenet, Martine hadde påstått jeg gikk i søvne! LOLLOL! Så kom både Martine og Kathrine rett opp i trynet på meg, så begynte jeg å le – men så var jeg så sliten og ble så skremt at jeg begynte å gråte.. Huff, urkomisk å tenke på det nå!

Lørdag måtte vi opp “tidlig”, skulle jo treffe Jenny på togstasjonen kl. 12! Var noen som dro i forveien for å treffe henne, mens noen av de andre dro på polet, og resten dro rett til Tjølling, hvor vi skulle ta piercinger! Husker ikke alle som tok piercing, og hvor de tok – men det står vel i bloggene deres. Selv tok jeg Conch, og den var vond – men søte Line holdt meg i hånda! ^^, Til gjengjeld fikk jeg være med henne inn, og holde henne i hånda – og det ble dramatisk. Hun tok madison, og blødde som en stukket gris! Var ikke pent å se på, men det gikk bra da! Men at Line ikke ble skremt forstår jeg ikke, kun kort tid etter tok hun enda en piercing – denne gangen samme som meg i øret! Tøffa!!

Etterpå dro jeg, Camilla, Line, Eline og Lisbeth på Nordbysenteret (ellernoe) og shoppet litt og kikket litt! Vi skulle vel egentlig bare på apoteket. Noen dro til et annet piercingstudio, for så å måtte dra tilbake til Tjølling – og resten dro hjem til Kristine. Når vi kom dit diskuterte vi hva vi skulle spise den dagen, og ble enige om at Peppes var en god idé! Så bestilte bord der til kl. 18:30! Når vi var ferdige der, fikk vi med oss heliumsballonger! Wiii! Så dro vi hjem til Kristine og tok bilder, og da hovedsaklig gruppebilde – som vi måtte ta før Jenny og Eline skulle ta tog til Oslo. Rina dro samtidig med dem, og kom ikke tilbake igjen..

Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Gruppebilde *heart*

Utover kvelden fant vi ut at de heliumsballongene var for få, så Caroline ringte til Peppes kundeservice for å bestille fler. Vi fikk oss en god latter da. Men Einar på Peppes kundeservice skal ha masse kreditt altså, han var så tålmodig og hjelpsom! Og fikk lagt inn bestilling på 6 heliumsballonger til oss, i tillegg til en pizza.

Photobucket

Så ble det tatt fler bilder, masse bilder. Og vi kosa oss masse. Noen drakk, andre ikke. Noen ble høylytte, andre ikke. Men koselig var det iallefall!

Photobucket
Photobucket

Utpå natta bestemte Caroline, Line og Martine seg for å bade – av alle ting. Så jeg, Cecilie og Kathrine – og delvis Kristine og Baard (kjæresten) ble med nedover. Var skikkelig koselig på stranda. Martine var vel den som bada mest, så Line – Caroline feiga ut, men det forstår jeg godt! Etter at vi kom tilbake, så var det sengetid.

Søndagen var det farvel-tid! Først dro Cecilie, og henne fikk jeg ikke sagt ordentlig hadet til. Lisbeth dro etterpå, men henne fikk jeg hadetklem av. Trist å se dem dra, og vite at det blir lenge til neste gang. *snufs* Litt senere kjørte mamman til Kristine Caroline til Horten eller noe, fordi hun skulle hjem. Tror hun tok båt derfra.

Mamman til Kristine kom hjem på ettermiddagen, og hun laget kylling og ris til oss! Og etter det var det tid for å ta noen bilder, før de siste jentene skulle dra!

Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket
Photobucket

Når vi tok farvel, klarte jeg ikke holde tårene tilbake. Var så trist å si farvel til dem. Hadde vært så koselig å ha dem der, og fikk veldig god kontakt med Kathrine – jenta som alltid har hatt en spesiel plass i hjertet mitt. Mye herligere i virkeligheten, og jeg elsket klemmene fra henne! Så det var trist… Det var Camilla, Line, Martine og Kathrine som dro da. Og jeg og Kristine ble sittende igjen – ja og Baard da! :)

Jeg og Kristine ble sittende å nerde og bare slappe av på søndagskvelden, tror vi begge av småsliten etter helga. Tok forsåvidt tidlig kveld også.

På mandag spiste vi lunch sammen med mamman, før jeg pakka og ordna meg klar til å dra. Og utpå ettermiddagen kjørte de meg til togstasjonen i Larvik. Var trist å dra, samtidig som jeg gleda meg til å komme hjem.

Både tog og flytur hjem gikk bra. Sykt vondt i ørene på flyet, men gikk da greit likevel. Var sliten på bilturen hjem, men kom meg velberga hjem og var hjemme ca halv ett på natta. PUH!

Var et kjempefint bloggtreff, som gikk over all forventning – selv om jeg var slapp på fredag. Alle jentene var kjempesøte, og så hyggelige! Vi hadd faktisk et jævla bra bloggtreff! ;D Og jeg angrer ikke på at jeg dro – det var den beste helga på evigheter!! Og jeg har fått noen venner for livet! {I heart you}

De andres innlegg om treffet:
~ Tone – lite innlegg om kaffe-daten i Skien!
~ Caroline – Innlegg #1Innlegg #2Innlegg #3
~ Kathrine – Innlegg #1Innlegg #2
~ Solveig – Innlegg #1Innlegg #2Innlegg #3
~ Eline – Innlegg #1Innlegg #2Innlegg #3
~ Kristine – Innlegg #1Innlegg #2 -
~ Rina – Innlegg #1Innlegg #2
~ Lisbeth – Innlegg #1Innlegg #2
~ Line – Innlegg #1
~ Camilla – Innlegg #1
~ Cecilie – Ingen innlegg enda
~ Kristine – Innlegg #1
~ Jenny – Ingen innlegg enda
~ Martine – har ikke lenger blogg :)

Hvorfor ble jeg slik?

Jeg skulle ønske folk hadde en forståelse for hvorfor jeg er der jeg er i dag. Jeg skulle så sårt ønske at folk hadde en forståelse for hvorfor jeg begynte å skade meg selv, hvorfor jeg så sterkt ønsket å ta livet mitt. Jeg skulle ønske folk hadde en forståelse for hvorfor jeg blogger åpent om all elendigheten!

Hovedgrunnen for all dritten er voldtekten! Følg nøye med her nå, så kanskje dere har forståelse for hvorfor livet mitt ble et rent helvette!

Jeg ble VOLDTATT. Tatt med vold. Tvunget til sex, ved bruk av vold! En stor og sterk politimann kastet meg ned på gulvet, tok på kroppen min med sterke hender. Slo meg, sa stygge ting til meg og dro av meg klærne. En gammel og ekkel gris presset sin stive ekle penis inn i både “musa” mi og munnen min! Han nektet å ta nei for et svar, han overhørte ropene mine, da jeg ba han la være! Han så ikke tårene mine, han så ikke hvor mye han smertet meg!! Han fortsatte og fortsatte, som om han hadde all rett til å skitne meg til på den måten! For så å bare la meg ligge igjen på gulvet, med skammen og redselen. Skyldsfølelsen. Smerten.

Er det noen av dere som vet hvordan det er å leve med minnene om noe slikt. Redselen for at det skal skje igjen. Å ikke få sove om natta, fordi man er redd eller fordi drømmene alltid viser deg ditt verste mareritt – det du helst vil glemme! Den angsten man går med. Følelsen av å være skitten og brukt. Følelsen av å være verdiløs.

Er man en stille og beskjeden jente fra før, så kan det være vanskelig å være sterk å komme seg gjennom en slik opplevelse. Jeg klarte det ikke, jeg ville velge den “letteste” utveien. Å ikke leve lenger. Kutte mine håndledd, kutte pulsåra, og bare dø! Slippe smertene, slippe skammen, slippe redselen. Selvfølgelig klarte jeg det ikke, jeg sitter her jo i dag – men kuttingen av håndleddene lærte meg noe annet – faktisk flere ting:
~ Kroppen min ble stygg, og da kanskje ingen ville ta i meg mer
~ De vonde følelsene ble borte for en stund, når smerten på håndleddene var der.
~ Endelig var det noe JEG hadde kontroll på.

(les også: Hvorfor selvskade? – som har vært mine grunner til å gjøre det!)

Vrangtanker – helt klart! Og kanskje bare en som har vært der selv klarer å forstå hvorfor det er slik.

Jeg opplevde noe av det verste man kan oppleve. En krenkelse til de grader. Og jeg har vært gjennom HELVETTE i mange år pga dette! Innimellom kan jeg forsatt føle det på kroppen, smerten han påførte meg!

Men til tross for det helvette jeg har vært gjennom, så lever jeg. Og det mye takket være selvskadingen! Etter et par mislykkede forsøk på å kutte pulsåra, ble selvskading det stikk motsatte fra et selvmordsforøk – det ble det som holdt meg i live! Fordi smerten ble lettere å leve med. Det høres sykt ut, men slik er det – spør hvilken som helst selvskader. De fleste gjør det ikke for å dø, men for å klare å overleve!

Jeg har mange år bak meg med selvskading og et rent helvette. Men jeg er stolt over hvor langt jeg har kommet. Jeg bryr meg ikke om hva folk mener om arrene mine eller hva jeg har vært gjennom. Fordi jeg vet at mine nærmeste vet akkurat hvordan ting er, og de er der for meg uansett.

Jeg kjenner bygda jeg bor i, jeg har trossalt vokst opp her. Jeg vet hvor flinke folk er til å snakke om andre medmennesker. Slenge med leppa og spre sladder. Jeg vet også at mange fra bygda mi leser bloggen min, det ble jeg fortalt i kveld. Til dere; morsomt å snoke på livet til naboen, uten at hun vet om det? Hva med å sende meg en mail eller legge igjen en kommentar – still spørsmål, eller si hva DU mener? Eller er du for feig? Liker å gjemme deg bak en skjerm, og bare snoke på livet til andre?
Men bare så det er sagt, jeg hadde satt pris på at du som kjenner meg i virkeligheten legger igjen et lite spor enten som kommentar under innlegget her, eller på mail: liljen7@live.no eller på facebook om du har meg der – for å si fra at du faktisk leser om livet mitt. Så slipper jeg å gå i butikken å være paranoid og spekulere i om den eller den leser her inne! Så pass med respekt bør man vise til sine medmennesker i ei lita bygd som dette!

I en humanistisk ånd er respekt noe alle mennesker fortjener fordi de er mennesker.

Døm meg ikke for hva jeg har vært gjennom. Se heller styrken min for at jeg har kommet dit jeg er i dag! Vis meg tillit og forståelse. Det er ikke stort jeg krever av mine medmennesker og venner. Bare så synd at folk har ulike verdier og syn på ting!

Kjente jeg ble en smule irritert og oppgitt da jeg fikk høre at så mange fra hjembygda mi leser her inne. Jeg står for alt jeg skriver, og vet at hvem som helst kan lese bloggen – den er jo åpen! Men jeg ble oppgitt fordi INGEN her har hatt guts til å fortelle meg at de har lest – bortsett fra EI – og da hun kom til meg å sa det ble jeg så letta og takknemlig! Får mer på følelsen av at det er feige folk som liker å slarve om andre – prove me wrong?

Hvorfor blogger jeg?

Mest for min egen skyld, å få ut tanker og følelser jeg sitter inne med. Dere skulle bare visst hvor godt det er å få det ut. Men jeg blogger også for å vise at det er ingenting å skjemmes over å slite psykisk. Det er så mye tabu omkring psykiske lidelser, og det er så viktig å få åpenhet rundt dette. Jeg ønsker å dele mine erfaringer slik at andre mennesker skal få en viss forståelse for hvorfor noen sliter. Jeg ønsker å la andre som sliter vite at de ikke er alene der ute, at det finnes flere som har og har hatt det vanskelig. La folk som kanskje ikke har noe håp, se at det finnes håp. At noen kommer seg gjennom alt det vanskelige og klarer å leve videre. Derfor blogger jeg åpent!

Photobucket

Fortsatt ikke “made of stone”!

Jeg har tidligere hatt innlegg om dette  -  “Do you think I am amde of stone?“  – men jeg må pokker meg spørre igjen… Tror dere jeg er laget av stein???

I helga har jeg kost meg på bloggtreff, men noen har forsøkt å ødelegge gleden for oss alle – og det er så leit. Men til tross for anonyme kommentarer på noen av bloggene våre, og stygge innlegg fra noen som ikke var velkommen på treffet – så har vi hatt det kjempekoselig og veldig morsomt.

Men det er begrenset hvor mye et menneske klarer å lese dritt om seg selv, uten å la det gå inn på seg. Jeg har forsøkt, jeg har stengt det ute i hele helga, fordi ingenting skulle ødelegge den beste helga på lenge. Men når andre ikke gir seg, og man blir omtalt som verdens mest motbydelige menneske, og verdens ondeste – så er det vanskelig å ikke få vondt. I dag klarte jeg ikke holde igjen, jeg klarte ikke forsøke å være så sterk som jeg ønsket, jeg klarte ikke lenger late som det ikke går inn på meg. Selv om dritten kommer fra noen jeg absolutt ikke liker, og vedkommende betyr ingenting for meg – så gjør ordene vondt. Det gjør vondt at noen kan være så slemme… Gråten tok meg, men jeg har så mange herlige mennesker rundt meg – så det gikk veldig fort over. Støttende ord fra blogghjertene mine om at jeg ikke er ond i det hele tatt, at jeg er et av de snilleste og søteste menneskene de har møtt hjelper veldig veldig veldig på humøret! Og da går tårene over til å bli gledestårer fordi jeg blir så rørt!

Det blir sagt “Eier dere ikke samvittighet? Forstår dere ikke at andre mennesker har følelser?” – jeg kan ikke si annet enn “DITTO!” Ingen av oss her har noen gang hengt ut vedkommende på bloggen vår, vi har kun skrevet at vi koser oss på bloggtreff – noe vi har all rett til å gjøre. Det er ingen av oss som kaller henne en bloggfitte, det er ingen av oss som sier at hun er verdens ondeste menneske, det er ingen av oss som sier hun er motbydelig – det er det hun m/venner som sier om meg. Tror ikke de at jeg har følelser? I’m NOT made of stone, god damn it!

Det er så trist at bestemmelser ikke blir respektert, og at man skal forsøke å lage kvalm pga det. Det var faktisk ikke bare min avgjørelse, det var faktisk ikke bare min skyld! Men jeg føler vi nå har fått bevist at rett avgjørelse ble tatt!

Trist at noen ikke vet hvor grensen går, og når man faktisk skal gi seg…

Just because I rock, doesn’t mean I’m made of stone.

(sitat fra Me, Myself & Irene)

Og jeg er sikkert enda mer ond som skriver dette innlegget, men jeg er så lei av hele situasjonen nå. Det smerter meg, og jeg trenger å blogge om det. For jeg kan kanskje virke veldig tøff, men jeg har følelser jeg også…


Neste side »


Jeg er ei jente som har opplevd en del, og som sliter litt i hverdagen. Er for tiden hjemmeværende, og min eneste "jobb" er å gå til behandling en gang i uka for å bearbeide vonde hendelser, og jobbe mot å bli frisk. (Les mer under "dette er Liljen")

Bloggen er for å få ut det jeg sitter inne med,
alle slags tanker og følelser - både om psykiske ting og hverdagen ellers.

PERSONFORKORTELSER I BLOGGEN:
Em ~ Datteren min (171103)
JB ~ Eks-behandleren min (131006-110908)
RS ~ Eks-psykologen min (170908-160410)
TI ~ Psykologen min (190510 -> )

Bruker generelt initialene til folk jeg skriver om, iallefall sånn oftes.


JEG BLE ANMELDT/ANBEFALT/UKENS BLOGG:

Hos Reidun Beate - Anmeldt
Hos Silje Kathinka - Anmeldt
Hos Rebekka Jennie - Vurdering
Hos Kari Rasmussen - Ukens blogg
Hos Ida Speilvendt - Anbefalt
Hos Caroline - Anbefalt
Hos Kari - Anbefalt
Hos Torbjørg - Anbefalt
Hos Torbjørg - Ukens blogg

Har du vurdert meg eller anbefalt meg eller what so ever, så si i fra! :)


{Bildet er linket}

Nå kan du motta mail hver gang jeg poster et innlegg - det er enkelt, bare trykk hvor det står "Trykk her" !

♥ HAR DU SPØRSMÅL?

Trykk her, så kan du spørre meg om hva som helst, du kan være helt anonym om du ønsker.

http://www.formspring.me/lifeasitis

♥ ANTALL BESØKENDE SIDEN 14.01.10

  • 74,861 treff

Blogglisten
Blogg listad på Bloggtoppen.se

Bloggurat

bloglovin

COPYRIGHT:

Bloggen skrives av © Kristel "Liljen" Angell. Noe som betyr at tekst og annet innhold er noe du ikke kan kopiere herfra, uten tillatelse.
Diktene jeg skriver er mine, så fremt det ikke står noen annen forfatter i innlegget.
Bildene i bloggen er også mine egne, så fremt det ikke står annet! Vær så vennlig å ikke stjel diktene eller bildene mine!

{Bildet er linket}