~Life as it is~

Oooh la la!

Greia var egentlig at han, Mark Sloan og en annen litt eldre mann sloss om meg. De fant meg så uimotståelig sexy, og jeg bare fristet dem til vanvid! Det hele endte med at jeg ble med Mark Sloan hjem, dessverre våknet jeg før det ble action! Men ooooh, den flørten i drømmen, hvor han bare har SÅ lyst på meg. Mmmm!

Hadde ikke sagt neitakk til en McSteamy jeg altså – ei heller en pittelitt eldre og erfaren MANN ;)

{Photo: Google}

Dear Mark, won’t you please drop Lexie, and come to Norway and do me instead?
*Prettyplease*

Ved en tilfeldighet dukka jeg opp hos deg. Du var ikke hjemme først, så jeg ble sittende å bla i “Hjemmet” (av alle ting). Jeg så meg litt rundt i stua di, og oppdaget bildet mitt. MITT BILDE. Det hang i stua di. Det gjorde meg så glad og rørt.Det tok ikke lang tid før du var hjemme, jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle forklare at jeg var der. Så jeg sa jeg gikk rundt å solgte lodd, og at jeg ble bedt inn en tur. Du sa ikke noe på det. Du syntes det var godt å se meg.

Dessverre var dette bare en drøm, som jeg skulle ønske jeg ikke våknet fra. Jeg vet ikke hva drømmen ville si meg, men er redd den sier meg “Han bryr seg om meg og vil gjerne ha meg, men kan ikke” ..

Det er ikke så ofte jeg har hatt mareritt om voldtekten eller han som gjorde det, iallefall ikke den siste tiden. Og har jeg hatt det, har det ikke vært om voldtekten, men andre ting som innblandet han. Men ei natt denne uka hadde jeg et grusomt mareritt. Han dukka plutselig opp, lå over meg og holdt ene hånden foran munnen min, så jeg ikke kunne skrike. Så meg inn i øynene, og sa at han var kommet tilbake for å ta det han hadde rett til å ta – MEG. Han mente at når han hadde voldtatt meg en gang, så var det hans rett til å gjøre det en gang til. Dette synes av han oppå meg har plaget meg siden jeg drømte om det, jeg trodde jeg hadde “glemt” det synes – men drømmen fikk det til å komme tilbake… Da han var ferdig – i drømmen – klarte jeg på et merkeligvis å fange han, og holdt han fast, men da jeg skulle hente noen som kunne hjelpe meg og gi han den straffen han fortjente, klarte han å rømme. Pappa løp etter han, men fant han ikke…

Våknet svett og urolig, og frøs så jeg hakka tenner… Siden den natta har jeg tenkt utrolig mye på dette. Jeg liker ikke at det plager meg slik igjen. Jeg vet jeg ikke kommer til å glemme, selv om det er det jeg aller helst vil. Jeg vet det alltid kommer til å være her. Jeg håpet bare at jeg hadde lagt det litt bak meg, kommet litt videre.

… kanskje en dag.