Jeg sloss i går. Har en liten antydning til blåveis.
Jeg prata med en, og han var fra den plassen jeg ikke klarer å høre navnet på. Og han snakka mye på plassen og sa derfor navnet flere ganger. Til slutt måtte jeg bare si det til han “Kan du være så snill å ikke si det navnet en gang til?” Men likevel fortsatte han å si det. Så jeg sa “sier du det navnet en gang til så klapper jeg til deg” Jeg sa dette flere ganger, men han fortsatte å si navnet – så jeg klappa til han. Likevel fortsatte han å si navnet. Gang på gang. Dama hans sto vedsiden av, og plutselig begynner hun å klappe til meg. Så jeg forklarer henne saken, mens han typen står enda og sier navnet. Jeg vet ikke, jeg ble så sint. Hva faen var meningen med å stå å provosere slik da? Jeg vet ikke helt hva som skjedde, jeg var ganske full – men jeg og hu dama fløy i tottene på hverandre.Fy faen hun var så ekkel! Både i kjeften og ellers.
Noen kom å tok meg unna, og jeg brast bare i gråt. MonaMi og ei anna venninne. De var så gode. De forsto meg, og de trøsta meg. Men hun kjerringa som jeg sloss med hadde tømt ut drikken min, og revet fra meg glasset – så jeg måtte hente det. Når jeg da gikk forbi klarte hun selvfølgelig ikke å holde kjeft, så fløy hun på meg igjen – og jeg sloss tilbake. Lar ikke andre fly på meg, uten å gi tilbake. Noen trakk meg unna igjen, jeg husker ikke hvem. Jeg gråt hele veien bort til nachspielet. Husker hun ropte etter meg, og påsto at jeg var sjalu på henne – fordi hun hadde så fin kropp og så så bra ut. (Noe som heller ikke er sant, jeg synes ikke hun var noe særlig å se på..) Jeg har fått høre at jeg ropte tilbake at jeg ikke var sjalu på en hore som henne eller noe. Jeg husker det ikke, og har vanskelig for å tro det – men en venn av meg sa det til meg. Jeg husker at Mona ropte tilbake til henne, og sa at det var langt fra grunnen til at jeg klikka på henne.
Men en ting vet jeg. Jeg har venner. Mange av dem vet nok ikke den eksakte grunnen til at jeg gråt slik, eller at jeg sloss slik. Men de forsto at jeg hadde en grunn, og de trøsta meg og sa mye fint til meg. Venner som jeg ikke har noe særlig kontakt med ellers. Men vi er for pokker venner likevel, og det må jeg aldri glemme. For en herlig gjeng altså – spredt i alle aldre. Slik blir det på bygda. Alle er venner med alle.
De passa på meg. De lovet at om de jeg sloss med kom til nachspielet, skulle de ta seg av det. For INGEN skulle ha lov til å være ekkel mot meg.
Jeg husker ikke alt. Bare bruddstykker. Men jeg husker fortvilelsen min, og minnene som kom hver gang navnet ble sagt. Navnet er da navnet på et sted, som er samme som etternavnet til han som voldtok meg. Jeg ba han pent om å ikke si det navnet mer, men han hørte ikke på meg. What more can I do? :(
Så her sitter jeg i dag. Antydning til blåøye, for jeg tror hun må ha fått inn et slag – selv tror jeg ikke jeg klarte å klappe til henne en gang .. For en slosskjempe ja xD I tillegg til en stor dose fylleangst.
Men foruten denne hendelsen hadde jeg det superfint på festen! Mange gode venner, som er hjemme i påska. Det er det som er så gøy med revyfestene – det kommer hjem venner man ikke har treft på lenge. Love it!
