~Life as it is~

Det er så mye jeg vil skrive om, både gode og vonde ting. Men jeg klarer liksom ikke å sette meg ned å finne ordene. Det er mye som skjer, samtidig som alt står stille. Jeg vet ikke hvordan jeg kan klare å forklare det.

Det har vært mye stress fram mot jul. Men som tidligere nevnt, så er det slik stress jeg synes er fint. Julevasking og julebaking. Jeg ble ikke ferdig med julegavene, takket være Eurofoto. Slik som de har rotet altså!

Lille juleaften hadde vi grøt med mandel i, og det var Em som fikk den. Hun var da verdens gladeste og stolteste jente! Vi kosa oss med å pynte treet, legge under gavene og se julefilm på TV. Bare storebror manglet, han skulle feire jul med sin egen lille familie i år.

Juleaften måtte jeg og søster dra til storebror med noen gaver. Så det var fint å se dem, og ønske dem god jul. Før middag sov jeg en time på sofaen, ble så trett. Spiste ribbe med tilbehør i halv 6 tiden, og Em ble veldig utålmodig etter gavene.

Fikk mye fint, alle sammen. Og vi kosa oss masse. Veldig fin juleaften. Men etterhvert var det vondt å se på blogger og facebook alt det fine andre hadde fått av kjæresten sin. Jeg ga bort gave til han og gutten hans, men jeg og Em fikk ikke noe fra dem. Fikk heller ikke noe “takk for gaven” fra han. Det sier vel litt om hva jeg og det vi hadde betydde for han. Så det har vært vondt i jula, pga at jeg savner han. Men sånn alt i alt går det vel greit.

1. juledag dro vi i middag til storebror. Vi var da 13 stykker samlet til middag, og det var veldig koselig. Veldig god mat og drikke. Var såvidt innom faren til Em på tur hjem. Koselig å hilse på dem og.

2. juledag vart det tid for fest med gode venner. Og det var kjempefint!!! Er så glad i vennene mine, de betyr veldig mye for meg.

3. juledag ble lillebror 18 år. Hipp hurra! Så det var middag her, bare søster manglet. Og mormor var her til middag også. Veldig godt og veldig koselig. En time etter at maten var spist opp, kom det kaffegjester. Og det var kjempekoselig! Selv om jeg kjenner jeg blir veldig sliten av så mange folk på en gang – selv om det er godeste slekta mi.

I dag skal jeg, lillesøster, lillebror og kjæresten hans på kino. Vi skal se Avatar, og jeg gleder meg. For jeg vet at de fleste som har sett den skryter uhemmet av den!

Når det gjelder eksen (hmm, det var rart å skrive) så driver han å ringer meg i fylla, for å beklage seg og sånn. Samtidig virker det som han prøver å frasi seg selv skylden, og legge skylden på meg. Men det er han som tok valget, det var han som ikke ville kjempe for oss. Det var han som gav opp. Han gjør meg iallefall vondt verre med å ringe meg. Det blir bare diskusjoner av det, og vi kommer ingen vei. Han kjører i sitt spor hele veien, og jeg i mitt. Jeg innrømmer gjerne at jeg er bitter og sur, og da gjerne vil “hevne” meg på han.
Han sier at han liker meg, at han er glad i meg, at han vil ha meg. Men at det ikke fungerer, og at han ikke vil skuffe meg mer. Da skjønner jeg ikke. For om han vil ha meg, da burde han vel heller prøver å gjøre mer/gjøre ting annerledes for å ikke skuffe meg, eller få det til å fungere? Så jeg mener han er feig som gir opp – men hans valg.

Jeg har sagt til han at det er ikke mer å snakke om. At jeg ser helst at han ikke kontakter meg. Det gjør jo trossalt vondt. Jeg håper han respekterer det. Slik at jeg kan gå videre.

I dag reiser Em til pappan sin. Skal bli godt med noen dager fri, for hun er veldig vrang for tiden. Samtidig som jeg kommer til å savne henne også. Jeg er vant med at hun er der nyttårsaften, men hadde vært fint å feire den med henne igjen også. Har ikke gjort det siden hun var 2 eller 3 år.

Mye oppramsing på hva som har skjedd dette her, men håper dere gidder å lese uansett. Jeg har det greit, om man ser bort i fra eksen. :)