Det har vært noen kommentarer i det siste, og jeg skrev litt om det i forrige innlegg. Dette om å angre på ting man har gjort. Noen har skrevet at de ikke kan forstå at noen kan skade seg selv, og ikke føle anger på det. Det er også blitt skrevet at man ikke kan være et godt forbilde om man gjør ting, og ikke angrer etterpå – at man bare er et bra forbilde om man oppriktig angrer på det man gjorde. Det er også blitt skrevet mer om anger … Nå vil jeg skrive litt mer.
Jeg har tenkt en del på dette de siste dagene. For å fortsette innenfor selvskading, så tror jeg alle som har skadet seg, eller fortsatt skader seg, har angret eller fortsatt angrer på det de har gjort mot seg selv.
Tro meg, jeg har angret. Jeg har perioder hvor jeg angrer mye. Jeg ser bilder av mine armer slik de var før, og jeg lengter tilbake. Jeg ser andre jenters armer, når de har på seg en kjempefin fest-topp. Jeg angrer.
Men jeg ser ikke helt poenget med å angre. Vi kan ikke ta tilbake det som har skjedd, vi kan angre oss syke på det vi har gjort – men det vil fortsatt være gjort. Kanskje kan angeret hjelpe oss til å ikke gjøre det igjen, men jeg tror det er noe som er sterkere inni oss (når det kommer til selvskading) – at angeret ikke kan få oss til å slutte.
Jeg har angret veldig i perioder. Og jeg kjenner at jeg blir deprimert av det. Når jeg angrer og tenker på hva jeg har gjort, mot meg selv og de som er glad i meg. Jeg får en slik skyldsfølelse at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med meg selv. Jeg blir skikkelig nedstemt. Jeg tror ikke anger over slike ting har noe godt for seg.
Nå sier jeg ikke at man skal være helt anger fri, men å gå rundt å angre så veldig tror jeg kan være “farlig”.
Er man selvskader så er det blitt en del av deg, jeg har arr på armene og jeg går ikke rundt å skjuler dem. Jeg går såklart ikke rundt å roper "SE HER, SE HVA JEG HAR GJORT" og jeg viser aldri armene mine når det er sår, bare arr. Det er ikke flaut, en del av deg selv burde ikke føles flau.Jeg angrer ikke på selvskadingen, hadde jeg ikke fått ut sinnet mitt på den måten så aner jeg ikke hva som hadde skjedd, kanskje det hadde blitt så mye at jeg faktisk hadde tatt mitt eget liv. Noen slår i veggen, noen kutter seg selv – det er forskjellige måter å takle alt på. Såklart stirrer folk og tenker idiotiske tanker, men når jeg kler på meg en topp så får jeg godta det.
Det er to ting man definitivt ikke kan endre. Ting man har gjort er en av dem. Jeg tror anger er det som gjør det til en nyttig erfaring. Det man kan endre er sine egne reaksjonsmønstre. Ikke over natten, og kanskje ikke totalt. Det andre man ikke kan endre er andre mennesker. Man kan bare gjøre noe med seg selv og så må andre, kanskje som en reaksjon på ens eget endrede mønster , endre på sine holdninger, væremåte eller reaksjonsmønster.Du ser ut til å bruke erfaringene dine ved å nyttigjøre deg av dem i ditt videre liv. Det er en lang kamp og den er evig. Det er den for oss alle, bare mye tyngre for deg som har det du har å slite med. Men du går veien mens du lager den. Takk for at du lar oss andre ta del i det.Lisemor.
Hei!Felles melding til alle adventsfreaks: Adventskalenderen begynner i morgen, og DU er påmeldt! :)(sorry har ikke tid til å kommentere innlegget nå)
fortiden kan man ikke gjøre noe med, så å angre på ting man har gjort er bare å plage seg selv unødvendig. Man må heller seg framover, og gjøre det du kan i dag, for å tilrettelegge for at dagen i morgen kan bli best mulig.
Jeg har også mange ganger angret på ting som har skjedd i fortiden, men hver gang kommet frem til at det sjelden er vits i. Vanskelig å tenke det når man er i en slik situasjon, men ofte må man bare tenke fremover. Leve i nuet. Sv: Tusen takk.
det er ikkje bra å angra, det gjer det berre verre, og det forandra ingenting. love u Liljen. savna å snakka med deg :(
Det er sant som du sier.. De fleste angrer seg etter på ( se siste innlegg i bloggen min ) Og ja.. det er deprimerende i etter tid :(
Du har helt rett! Det kommer ingenting godt ut av anger, bare enda flere vanskelige tanker..
Et moteord for tiden er kontraproduktiv dvs.at virkningene er motsatte av hensikten. Jeg tror anger er kontraproduktiv.Det som skjedde en gang,ble oppfattet som det beste alternativet sett med de øynene vi den gang hadde. Slik ble det.Ferdig med det. Jo mer mennesker lærer seg å respektere seg selv,i jo større grad våger de å se virkeligheten i øynene,og jo bedre forutsetninger får de for å ta gode avgjørelser til fordel for seg selv og andre. La angeren blåse av sted med vinden!
Godt poeng Kristel :) <3(sorry korte ord, men er ille trøtt, så veit ikke hva jeg skal skrive *rødme*)
det er facinerende å lese det du skriver – ikke bare fordi du har et interessangt tema men du er sååå flink til å skrive!!! wow! :Dsv; tusen takk for kommentar på gårsdagens innlegg vakkre! :D Så bra du er asså! :D Håper du har åpnet første sjokoladerute på kalenderen du har ;D (hvis du har sjokoladekalender da, haha!). Kos deg masse hvertfall! :D:D Take care! :D
Sv: Takk, jeg tror jeg kikker innom det innlegget en tur, jeg!Klem
@Lisemor: Du kan skrive bare navn også på den, du trenger ikke skrive nettadresse :) Om du skriver nettadresse kan alle trykke på navnet og komme til din nettside :)
sv; søte snille og nydeige deg! :D tuusen takk for kommentaren din på julekalenderen min! du er så snill og jeg takker deg så utrolig mye for at du inspirerer og motiverer for bloggingen min! takk! håper du får en kjempefin dag! ta vare på deg selv verdifulle snøengel! :D
Fint innlegg!;)Jeg angrer i de periodene jeg overspiser å ikke får opp maten. Sier til meg selv, "dette er siste gangen jeg overspiser, kommer bare til å angre om jeg ikke får noe opp", men så skjer det igjenn, en ny overspising og jeg angrer etterpå..og blir bare mega deprimert..
Sv: Jeg fikk idéen fra Monica Christine, og har "lånt" noen av hennes punkter. Men resten fant jeg på selv:) Det tok litt tid, for å si det sånn! Hehe..
Det er umulig å ikke angre på ting man har gjort. Alle angrer! Jeg hadde angra om jeg hadde armene fulle av sår, så jeg skjønner deg. Men det er ikke så mye å få gjort noe med nå. Så man skal ikke gå rundt og tenke på det hele tida.. da blir man jo gal!Koselig å høre at du likte tegninga ;)
Skjønner hva du mener..Sv; Nei, jeg følger omtrent ingen på bloglovin'. Jeg husker ikke å bruke det :p